- Jeg blir ganske provosert når jeg ser regjeringspartienes, og ikke minst Statsrådens uttalelser i denne forbindelse. Jeg tror det er på høy tid at noen hver tar seg en tur ut i det virkelige liv, og ser hvordan det står til der ute. Jeg er ikke noe sannhetsvitne, men etter å ha jobbet med gjeldsofre i 5 år har jeg stor forståelse for hvordan de sliter, sa stortingsrepresentant Karin S. Woldseth (FrP) da stortinget behandlet et privat forslag fra SVs Audun Bjørlo Lysbakken og May Hansen om heving av gjeldsordningssatsene til 85 prosent av minstepensjon.

- Svært mange av gjeldsofrene har mistet jobb, blitt uføre, eller så har ekteskapet havarert og deretter har man kanskje fått psykiske problemer. Hvert eneste offer har sin egen historie. Men hvert eneste gjeldsoffer fortjener også respekt. De har strevd, kjempet og til slutt lykkes med å få en gjeldsordning, sa Woldseth.

Mange gir opp underveis 

Av stortingsrepr. Karin S. Woldseth (FrP)

I mitt tidligere liv, før jeg kom innenfor disse murene, jobbet jeg i en årrekke som offentlig ansatt gjeldsrådgiver. Det vil si at jeg hadde min arbeidsplass på sosialkontoret. Jeg hadde i gjennomsnitt ca 100 gjeldsofre i løpet av et år, noen selvforskyldte selvsagt, og noen som helt uforskyldt hadde kommet opp i en livssituasjon hvor de ikke greide å håndtere sine økonomiske forpliktelser.

woldnes.jpg

Jeg blir ganske provosert når jeg ser regjeringspartienes, og ikke minst Statsrådens uttalelser i denne forbindelse. Jeg tror det er på høy tid at noen hver tar seg en tur ut i det virkelige liv, og ser hvordan det står til der ute. Jeg er ikke noe sannhetsvitne, men etter å ha jobbet med gjeldsofre i 5 år har jeg stor forståelse for hvordan de sliter.

Et av mine pålagte oppdrag var å gå på hjemmebesøk hos en del av gjeldsofrene, og jeg kan forsikre om at jeg har sett fattigdommen, armoden og håpløsheten i mer enn ett hjem. Hjem møblert med trekasser til stoler og paller til bord.

Kanskje er det mangel på kompetanse eller så er det mangel på empati, hva vet jeg. Men det er klart at ikke alle har den samme erfaring på dette feltet. Men det er altså ikke sånn at først så låner man penger, og så unnlater man å betale og så får man gjeldsordning. Svært mange av gjeldsofrene har mistet jobb, blitt uføre, eller så har ekteskapet havarert og deretter har man kanskje fått psykiske problemer. Hvert eneste offer har sin egen historie. Men hvert eneste gjeldsoffer fortjener også respekt. De har strevd, kjempet og til slutt lykkes med å få en gjeldsordning.

Jeg må tilføye at slett ikke alle får det, og noen, faktisk ganske mange gir opp underveis. I mine år som gjeldsrådgiver opplevde jeg at tre voksne tok livet av seg i prosessen, og fire ungdommer med foreldre som var under ordningen orket ikke leve lenger. Kanskje hadde dette skjedd likevel, det skal jeg ikke spekulere i, men likevel er det en bekreftelse på hvor tøft det er å være gjeldsoffer. Og kanskje aller tøffest er det for barn og unge som vokser opp i hjem hvor man lever fra fem til syv år under en gjeldsordning. Når alle ekstra utgifter må søkes inn for namsmannen, og man bare kan håpe at kreditorene går med å få litt mindre penger den måneden, enten det nå er konfirmasjon eller begravelse som skal dekkes. Bare det å alltid måtte si nei til barn og ungdommer som skal et eller annet, vet vi hvor vanskelig er. For noen ble det ikke til å holde ut.

Når så regjeringspartiene ser det som et problem at det gis anledning til et normalt forbruk, så må jeg nok spørre hva de mener med det? Ryker vaskemaskinen eller får gjeldsofrene store medisinregninger, så kan de ikke ta opp lån for da har de brutt gjeldsordningen. De har ingen penger i reserve som de fleste av oss andre har. De har heller ingen mulighet til å ta seg ekstra jobb, for da går disse pengene til kreditorene.

Det er lett å si at man skal leve enkelt og sparsommelig, men jeg vet at de aller fleste som kommer under gjeldsordningen har levd på denne måten i mange år allerede, FØR de får gjeldsordning. De har solgt unna alle verdigjenstander for å kunne betale kreditorer. Så forplikter de seg til å fortsette å leve sånn i ytterligere fem år til, for at kreditorene skal få noen av sine fordringer.

Jeg tror ingen søker om gjeldsordning, hvis de ikke er absolutt tvunget til det. Og at en økning på 650 kroner for enslige og 1700 kroner for par skulle bidra til å skape motstand til gjeldsordningsinstituttet, det ser jeg ikke som noen umiddelbar fare.

Når det gjelder det regjeringspartiene skriver om at det kan bli en mer restriktiv linje fra kreditorene og fra domstolen, så tror jeg også at dette er rene spekulasjoner. Det har vært den offentlige gjelden de fleste gjeldsofre har hatt størst problemer med å forhandle frem en løsning for. Private kreditorer er ofte mye mer velvillig innstilt enn både kemner og lånekasse. Det bør ikke lenger være tvil hos statsråden om at det er et flertall på Stortinget som ønsker at gjeldsofrene skal ha 85 % av minstepensjonen å leve av. Det handler om verdighet, det handler om håp og det handler om livskvalitet. Storting og Regjering bør gjøre sitt for å gi gjeldsofrene i Norge disse kvalitetene, slik at de etter endt ordning faktisk kan starte et nytt liv.

 

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 36 30 59
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.