Høringsnotat til endring av inkassoforskriften

Målet for inkasso må være at skyldner gjør opp sine forpliktelser, ikke å sparke beina unna vedkommende, slik at det blir umulig å få gjort opp!  Les GOAs høringsnotat her!

Regjeringens arbeidsgruppe leverte 27. januar sin innstilling. Den ble sendt på høring 9. mars. Innstillingen bærer imidlertid et sterkt preg av å være et kompromiss. Noe annet kunne man vel ikke vente, med den sammensetningen gruppen hadde. Inkassobransjen hadde to deltagere, og Forbrukerrådet hadde en. GOA ønsket å delta, men ble nektet.

Arbeidsgruppen kalte det selv en innstilling til ny inkassolov. Likevel videreførte man uten vesentlig drøfting de gamle prinsippene om salærklasser, (at salærsatsene kunne variere etter størrelsen av pengekravene), samt begrepene lett og tungt gebyr.

Da arbeidsgruppen leverte sin innstilling 27.01, skinte fortsatt solen over Norge. Det gjør den ikke i dag. Ingen vet i dag når tingenes tilstand blir normalisert (hvis de noen gang blir det.) 

Vi i GOA hadde håpet at når departementet nå kom på banen med forslag til en rask endring av inkassogebyrene, ville de ha lyttet til hva store deler av Stortinget og media har fokusert på de siste årene. Her ble vi skuffet!

Hverken arbeidsgruppen eller departementet har funnet det nødvendig å drøfte om det er nødvendig å opprettholde salærklassene. De ble innført i en svunnen tid. I dagens digitale hverdag kan det ikke være stor forskjell på tiden det tar å behandle krav av forskjellige størrelser.

Inkassosalær lett - tungt

Forskriften til inkassoloven har i dag bestemmelser om lett og tungt salær, § 2-2 og § 2-3. Arbeidsgruppen og departementet ønsker tydeligvis å videreføre dette.

Dette er GOA sterkt uenig i. GOA vil foreslå at § 2-3 om tungt salær blir fjernet. Praksis har vist at det er lett å misbruke denne paragrafen, og dermed hoppe raskt over til tungt salær.

Fremgangsmåten for misbruket (kall det gjerne svindelen) er enkel:

  • GOA har hatt mange besøk av medlemmer som kommer og viser frem et brev som de har fått samme dag, eller dagen før.
  • Brevet er en betalingsoppfordring, med frist til å betale innen 14 dager, ellers påløper det tungt salær.
  • Brevet er imidlertid datert 13 dager tilbake i tid.
  • Hvordan skal skyldner kunne dokumentere at dette brevet er mottatt samme dag, når konvoluttene ikke lenger blir datostemplet?

Inkassobransjen viser tydeligere og tydeligere at de ikke er interessert i å forhandle med kommunale rådgivere eller skyldnerne. Bransjen har i de senere årene selv bevist at de er nærmest overflødige. De fremstår mer som et ekspedisjonskontor for kreditorene. Inkassobyråene nedlegger svært lite arbeid med sakene, vi har fått referert fra personer som har arbeidet i forskjellige byråer at gjennomsnittlig tid pr. sak var noen minutter. Så blir saken ekspedert over til namsmannen, og byrået har påført kravet ytterligere omkostninger med kr. 1.172 i skrivesalær. (I tillegg til inkassosalæret)

Namsapparatet i Norge har i flere år vært sterkt belastet, og mange namsmenn melder om lang saksbehandlingstid.

Det er nå vi trenger en virkelig endring i inkassosatsene!

Inkassosalæret i Sverige er kr. 180, uansett kravets størrelse, og ingen salærklasser. Det har heller ikke Danmark. Finland har som høyeste salær 50 euro, ca. kr. 560.       

Norsk inkassobransje vil fortsatt klare seg svært godt, selv med strengere rammevilkår. Regnskapstall fra Sverige og Finland viser at inkassoselskapene der går med solide overskudd, på tross av mye lavere salær. Både Lindorff og Lowell har forgreninger til Sverige, og de vet utmerket hvordan inkassobransjen skal klare seg!

Inkassobransjen sutrer i media over at dette kom brått på, og på den korte høringsfristen. Til det er det å si at Regjeringens arbeidsgruppe faktisk startet sitt arbeid i begynnelsen av 2019, og alle var klar over at det ville bli redusering i salærene. Hundretusener arbeidstagere måtte nylig omstille seg kraftig på noen dagers varsel, hvorfor kan ikke inkassobransjen finne seg i omstilling?

Vi har observert en spennende formulering fra inkassobransjen: At gode kunder skal ta regningen for de som ikke ivaretar sine betalingsforpliktelser, strider mot prinsippet at "skadevolder skal dekke kostnadene".  Vi i GOA regner med at de hundretusener som er blitt arbeidsledige, og som risikerer at husleier og regninger forfaller, vil ha seg frabedt å bli omtalt som «skadevoldere»!

GOAs konkrete innspill:

Salærklassene må bort!

§ 2-3 om tungt salær må bort!

Salær må settes til svensk – finsk nivå!

Til slutt vil vi takke en handlekraftig statsråd for at hun tok et raskt grep i denne vanskelige situasjonen, og i tillegg også har fulgt opp med forslag til en midlertidig endring av konkursloven.

Del artikkelen via sosiale medier.
0
Delt
 

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 20 64 12
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • (Juli 09 – 15).
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.
Cron Job Starter