Gjeldsofferkontoret

Nedre Slottsgate 15, Oslo.

 

En nykommer i feltet "gjeldsrådgivere". Ved nærmere ettersyn virker imidlertid adressen kjent. Et raskt søk i Brønnøysundregisteret slår fast vår mistanke, dette er Thom Harlem i nytt antrekk! Organisasjonsnummeret er for øvrig det samme som for Harlem.no.

 

Thom Harlems bravader kan man lese mer om her:

 

Sextrakasserte 23-årig klient!

 

Forsøkte å svindle klient for 20.500!

Alias:  Gjeldsrådgivning.org;    Namsfogden.net;    Namsmannen.com

Hvem som skjuler seg bak disse titlene har vi ingen formening om. Det fremkommer ingen navn på websiden deres. Sannsynligvis er det en eller flere private "gjeldsrådgivere" som står bak dette utspillet. GOA startet i 2005 en kampanje mot useriøse private gjeldsrådgivere, og la ut en svarteliste på vår webside. Vi fremstår med fullt navn, både på organisasjonen og på leder, vi er registrert i Brønnøysundregisteret mm.

Naturligvis var vi forberedt på motbør fra deler av bransjen, noe annet ville vært merkelig i et demokrati. Vi blir imidlertid skuffet over hvor lite profesjonelt preg dette aktuelle utspillet har. En ting er at de ikke er i stand til å skrive navnet vårt riktig, men det er en bagatell. Langt mer alvorlig er det at de fremsetter påstander som er direkte løgn. Disse menneskene går tydeligvis langt for å fremme sine interesser.

Under tittelen: Veldig ofte kan det lønne seg å velge en privat gjeldsrådgiver fremkommer nemlig den friske påstanden: Beklageligvis viser det seg for ofte at de offentlige gjeldsrådgiverne er veldig ensporet i forhold til gjeldsordningsloven og fremmer kun forslag som tilsvarer det en offentlig tvungen gjeldsordning ville medført for skyldner. De fremmer typisk forslag om 5 års gjeldsordning der det sjeldent gir kreditorene noen dekning.

Til dette er å si at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tilsynet med de kommunale rådgiverne i de to fylkene, og kan melde at bare ca. 10 % av alle saker blir videresendt namsmannen. Resten blir løst i kommuneneLes rapporten her:

Direkte patetisk blir det når det på websiden er tatt inn en ansvarsfraskrivelse. Hvilket behov har anonyme personer for å fraskrive seg ansvar, når de ikke våger å stå frem? Vi regner med at publikum ikke lar seg rive med av påstander fra noen som sitter godt gjemt i en krok og kaster ut løse påstander. 

Gruppen bak dette har lagt ut websider som minner om de offisielle siden til namsmannen. Her fremkommer det en del faktaopplysninger om namsmyndighetenes rolle i samfunnet. Det hele munner ut i et tilbud om å ringe til "Gjeldstelefonen" for råd og veiledning. Tjenesten koster kr. 26 pr. minutt!

Du bør være bra dum for å bite på et slikt tilbud!

Gjeldsrådgivning.no fremstår på nettet som en avdelig under BJ-gruppen AS i Tønsberg. Websiden deres føyer seg inn i rekken av "Gjeldsrådgivere" som opererer kjemisk renset for navn på innehavere. Først når vi tar en titt i Brønnøysundregisteret dukker det opp noe.

Ved første øyekast ser dette ut som en nykommer i floraen av private gjeldsrådgivere. Firmaet ble registrert i Brønnøysundregisteret 2. september 2008. Formålet oppgis slik:
Anleggsvirksomhet, import/eksport, salg av handelsvarer, booking av musikere og band, helse og velvære, rådgivning og deltagelse i andre virksomheter. Internettsalg fra egen nettportal.

Når vi imidlertid ser på styresammensetningen, oppdager man raskt at Svein Frode Berg og John Arvid Johnskareng tidligere har vært innvolvert i firmaet Bedcon finans- og gjeldsrådgivning LTD, etablert i 2005. Formålet dengang var:
Gjeldsrådgivning, snekkerarbeid, ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner, og bygge- og anleggsvirksomhet.
Dette firmaet ble slått konkurs 15. april 2009.
De to styremedlemmene har også stiftet et nytt politisk parti: Folkets Velferdsparti.

Naturligvis er det ikke noe i veien med å engasjere seg i politikk. Imidlertid bør potensielle kunder stille seg følgende spørsmål: Med et såpass bredt spekter av virksomheter, har disse menneskene kvalifikasjoner og ikke minst tid til å håndtere mine gjeldsproblemer på en tilfredsstillende måte?

Verdt å merke seg er at styremedlem John Arvid Johnskareng i ligningen både for 2007 og 2008 fremstår med 0 i inntekt og 0 i formue!

GOA har nå fått en klage fra et medlem, som i juni 2009 betalte kr. 7.000 i forskudd til dette firmaet. Etter dette har han ikke hørt noe særlig, til tross for gjentagne purringer. Vi må derfor ta i bruk advarselen: Styr unna dette firmaet!

Som arbeidsledig vil du få en dårligere økonomi. Det kan bli problem med å betjene gjeld du har stiftet mens du var i arbeid. Derfor vil vi gjerne gi deg noen råd.

Dersom du ikke klarer å overholde de betalingsavtaler du har inngått, må du orientere kreditorene om årsaken til betalingsproblemene. Arbeidsledighet for eksempel, er en relevant forklaring. Du kan gjerne legge ved kopi av oppsigelsen eller av første utbetaling av dagpenger. (Du bør imidlertid ikke forvente at inkassobyråene tar særlig hensyn til årsaken til dine betalingsproblemer.) Denne første henvendelsen bør du gjøre skriftlig, ikke ring. Det er viktig med dokumentasjon på hva som er gjort.

Vi gir noen råd, som må bli litt forskjellige utfra boligsituasjon.

Gruppe 1: De som ikke eier bolig
Du må sørge for å betale regninger i følgende rekkefølge:
Først husleie!
Så strøm!
Evt. forsikring for innbo!

Først når dette er betalt, kan du begynne å se på de andre regningene.

La deg ikke skremme av inkassobyråene til å fravike denne rekkefølge. Det vil medføre utkastelse eller stenging av strøm.Imidlertid har du rettigheter overfor inkassobransjen. Les mer

Gruppe 2: De som eier bolig:
Du må først sørge for holde boliglån i orden!
Så evt. husleie (betaling av fellesutgifter).
Så strøm
Forsikring av boligen

Dersom det pantesikrede boliglånet er omtrent på størrelse med verdien av boligen, bor du relativt trygt. Riktignok kan andre kreditorer kan ta pant i boligen, men Tvangsfullbyrdelsesloven har en fin paragraf i § 11 -20: «Salget kan bare gjennomføres dersom alle heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav blir dekket.»

Kraftig advarsel:
Ved den forrige krisen på 90-tallet var det mange tusen arbeidsledige som gjorde den virkelig store tabben: De trodde ledigheten ville bli kortvarig, og tok opp kredittkortlån med 25 % rente for å betjene boliglånet. Når det viste seg at ledigheten ble langvarig, tok de opp kortlån B for å betjene kort A, osv, osv. Dette kunne gå bra i flere år, de fikk ikke betalingsanmerkninger og kunne fortsette galeien. Da boblen endelig brast etter flere år, var veien til tvangssalg av boligen kort.

GOA har fått mange meldinger om at denne galeien nå er i ferd med å gjenta seg. Du er herved advart!!

Tenk deg om vel og lenge før du drar med deg kausjonister inn i hengemyra!

Under den forrige krisen, da arbeidsledige oppsøkte bankene for å forhandle om lettelser for boliglånet, var bankene raske til å be skyldnerne skaffe kausjonister. (En kausjonist garanterer for lånet dersom hovedskyldner ikke klarer å betjene det.) Bankene opplyste for lite om risikoen ved å skrive under som kausjonist. Det eneste bankene var interessert i var sikkerheten vedkommende kunne stille, ikke betalingsevnen. I tillegg trodde en del eldre mennesker at de skrev under som vitner, men ettertiden viste at de hadde skrevet under som kausjonister.

Dersom den som blir spurt om å stille kausjon er 100 % klar over det ansvaret de påtar seg, og er i stand til å overta gjelden UTEN å sette sin egen bolig i fare, kan kausjonsstillelse være OK. En minstepensjonist, men med en gjeldfri bolig, er imidlertid et svært dårlig alternativ!

Thom Harlem AS (28.01.08)
Dette firmaet har vi dessverre fått mange klager på. Klagene går på en uryddig saksbehandling, og at det skjer svært lite etter at honorar er betalt.

Mennesker som kontakter Thom Harlem for å få hjelp, får servert en imponerende liste over påståtte kvalifikasjoner. I tillegg til å fremstå som personlig kristen og healer, hevder han å ha bakgrunn som:

Advokat (Ikke riktig)
Psykolog (Ikke riktig)
Dommer i Oslo forliksråd (Ikke riktig)
Namsmann (Ikke riktig)
Nestleder i Økokrim (Ikke riktig)
Daglig leder i GE Money Bank (Ikke riktig)

Vi i GOA har ikke medisinske kvalifikasjoner til å hevde at denne mannen har en diagnose, det må vi overlate til andre. Derimot vil vi på det sterkeste fraråde mennesker med økonomiske problemer å kontakte Thom Harlem. Dine problemer vil sannsynligvis bli større!

7. mars 2011. Harlem politianmeldt for seksuell trakassering av kvinne på 23 år!  Ved juletider oppsøkte en ung dame Thom Harlem, etter å ha lest hans fristende reklame på internett. Profesjonell gjeldsrådgiver var tittelen som fenget. Møtet med rådgiveren utviklet seg imidlertid raskt fra prat om økonomi, til private, intime detaljer. Harlem fortalte henne at hun trygt kunne betro seg til ham, fordi han også var utdannet psykolog. Han tilbød seg også å låne henne penger til depositum for en leilighet.

Etter møtet begynte kvinnen å få SMS-er fra Harlem, som fortalte at han hadde fått følelser for henne. Han omtalte henne som «vennen min» og «God Night Angel». (Sendt kl. 22:07)

Kvinnens økonomiske problemer ble ikke mindre av kontakten med Harlem: Han kontaktet ikke hennes kreditorer slik han hadde lovet, og gjelden økte i omfang.

Etter at kvinnen kontaktet GOA, bisto vi henne med en politianmeldelse. Denne ble etter en tid henlagt av kapasitetsmessige årsaker. Henleggelsen er påklaget til Statsadvokaten. Politiets henleggelse var ikke uventet, og forteller tydelig hvor lite rettsvern gjeldsofre har i møtet med denne lugubre bransjen. Det er ingen krav til kompetanse, til hederlig vandel, ingen tilsynsorgan eller klageinstans.

GOA har derfor tatt kontakt med Stortingets Finanskomite for å få denne bransjen regulert. Komitemedlem Thomas Breen vil ta dette videre. Forbrukerråder arbeider også med saken.

Dagbladet hadde 14. juni en reportasje om dette. Les mer:

Thom Harlem er heller ikke ukjent med å pynte seg med lånte fjær. I 2005 fremkom det på hans visittkort at han tilbød «juridisk rådgivning». Det var bare den lille haken ved dette tilbudet, at det var ulovlig. Det er bare advokater og rettshjelpere som kan drive ervervsmessig juridisk rådgivning. GOA klaget til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, men Harlem fortsatte å bruke denne formuleringen i markedsføringen.

I en mail til en klient, som hadde begynt å reagere på hans arbeidsmetoder, kan vi lese:
… Kopi av alle avtaler, mailer brev er oversendt avis X. som jeg har fortalt alt om denne saken.
Thom Harlem truer altså med å bringe videre konfidensielle opplysninger om kunden til en avis, fordi kunden ikke lenger ønsker å benytte hans tjenester.
Tillitvekkende?

 

"Gjeldsrådgiverne" stikker hodene frem igjen!

I begynnelsen på 1990-tallet dukket såkalte "gjeldsrådgivere" opp som paddehatter. Her var det lettjente penger å hente for skruppelløse personer. Forbrukerrapporten hadde mange meldinger om slike firmaer.

Etter noen år avtok uvesenet, men er nå igjen på rask fremmarsj. GOA får nesten daglig meldinger om mennesker som er blitt lurt av disse firmaene. Vi har derfor lagt ut en liste over firmaer du bør styre unna. Listen vil bli utvidet etter hvert.

Rolf Erik Johansen i Oslo forliksråd skriver hver dag ut fattigskatt for titusener av kroner. Men han liker det ikke. I 2004 var forliksrådets gebyrinntekter 24 millioner kroner. De to siste årene har overskuddet vært på til sammen 16,5 millioner kroner, penger som går rett inn i kommunekassa.

- Det føles litt problematisk. Vi sitter og administrerer den fattigdomsskatten som dette faktisk er. Det hadde ikke vært noe problem dersom stat og kommune hadde holdt seg til å dekke de kostnadene som fulgte med å inndrive et krav. Men staten har bestemt at dette skal beskattes. Folk skal tvinges til å betale regningene sine, sier han.

Flere "Gjeldsrådgivere" annonserer med at de kan "hjelpe" deg dersom du vil vite hva som står registrert på deg hos kredittopplysningsbyråene. Du må betale for opplysningene.

Slike opplysninger er imidlertid byråene pliktig til å gi deg gratis.

Nederst på siden finner du et skjema der du kan bestille utskrift av eventuelle betalingsanmerkninger som er registrert på deg.

 

 

1. Når kan kredittopplysningsforetakene benytte en betalingsanmerkning?
2. Er det lov å registrere et omtvistet krav som betalingsanmerkning?
3. Hvor lenge er det anledning til å benytte kredittopplysninger om en gjeldsordning?
4. Får jeg beskjed når jeg er i ferd med å pådra meg en betalingsanmerkning?
5. Hva gjør jeg hvis jeg får et slikt varsel, og kravet er feil eller omtvistet?
6. Hva skjer hvis noen kredittsjekker meg hos et kredittopplysningsforetak?
7. Hvor lenge forblir en betalingsanmerkning registrert?
8. Når slettes en opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet?
9. Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg?

10. Hvilke firmaer har konsesjons som kredittopplysningsforetak?

 

1. Når kan kredittopplysningsforetakene benytte en betalingsanmerkning?

Registrerte inkassoopplysninger om enkeltpersoner eller foretak som ikke er registrert i foretaksregisteret, kan ikke brukes i til kredittvurdering før en måned etter at inkassobyrået har sendt forliksklage, stevning eller begjæring om andre rettslige skritt i saken. Ved eventuelt brudd på en nedbetalingsavtale som er inngått med et inkassobyrå, gjelder ikke denne begrensningen.

 

Fordi saksbehandlingstiden ved de fleste forliksråd er lenger enn en måned, kan kredittopplysningene som regel benyttes før det foreligger en rettskraftig dom i forliksrådet.

 

Registrerte inkassoopplysninger om næringsdrivende, som er registrert i foretaksregisteret, kan ikke brukes i kredittopplysningsøyemed før en måned etter at inkassobyrået har sendt krav om inndrivelse av gjelden.

Inkassoopplysninger knyttet til ett krav kan kun registreres som én anmerkning.

 

2. Er det lov å registrere et omtvistet krav som betalingsanmerkning?

Nei, det er ikke lov. Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke benyttes til kredittvurdering. En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger en rettskraftig avgjørelse i saken. En rettskraftig avgjørelse som er foranlediget av et omtvistet forhold, skal ikke benyttes til kreditturdering dersom den registrerte gjør opp for seg innenfor domstolens fastsatte frist.

 

Fordringen er ikke å regne som omtvistet når det foreligger et rettskraftig tvangsgrunnlag. Dersom det er tatt rettslige skritt for å bestride tvangsgrunnlaget, kan fordringen ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Skyldners forståelse av situasjonen skal legges til grunn ved vurdering av om en fordring er å regne som omtvistet eller ikke.

 

3. Hvor lenge er det anledning til å benytte kredittopplysninger om en gjeldsordning?

Opplysning om registrert gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven tillates registrert og benyttet i kredittopplysningsøyemed så lenge ordningen varer.

 

Det er namsmannen som sørger for at opplysningen om gjeldsordningen er avsluttet blir meldt til Brønnøysundregisterne, hvor kredittopplysningsforetakene henter sine opplysninger.

 

4. Får jeg beskjed når jeg er i ferd med å pådra meg en betalingsanmerkning?

Ja, det gjør du. I konsesjonsvilkårene står det at når opplysninger som har betydning for kredittvurdering registreres i et kredittopplysningsregister, skal det sendes kopi av disse til den registrerte. Forhåndsvarsel skal sendes til enkeltpersoner og enkeltmannsforetak som ikke er registrert i foretaksregisteret. Informasjonsplikten trer i kraft så snart opplysningene er innhentet. Varslet skal forklare hvordan opplysningene vil bli brukt og opplyse om kilden til opplysningene.

 

5. Hva gjør jeg hvis jeg får et slikt varsel, og kravet er feil eller omtvistet?

Da må du varsle kredittopplysningsforetaket, og kreve at opplysningen ikke blir benyttet. Kravet bør underbygges og dokumenteres så langt det er mulig.

 

I konsesjonsvilkårene står det at den registrerte skal oppfordres til å rette eventuelle uriktige opplysninger overfor kredittopplysningsbyrået, innen en frist på 14 dager fra varselet har kommet til den registrertes kunnskap. De nyregistrerte opplysningene kan ikke benyttes til kredittvurdering, før den ovennevnte fristen er utløpt. Opplysninger om at gjeldsordning er åpnet kan likevel benyttes samtidig med at varsel sendes.

 

Dersom den registrerte har innsigelser mot registrering av de aktuelle opplysningene, skal uoverensstemmelsene avklares før opplysningene benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.

 

Bevisbyrden for at opplysningene som skal benyttes er korrekte, påhviler kredittopplysningsbyrået. Dersom det ikke oppnås enighet om registrering av opplysningen, skal den slettes fra kredittopplysningsbyråets register.

 

6. Hva skjer hvis noen kredittsjekker meg hos et kredittopplysningsforetak?

Når kredittopplysninger om enkeltpersoner utleveres, skal det alltid sendes gjenpart til den omspurte. Gjenparten skal sendes uten at det koster noe.

 

Gjenpart skal inneholde informasjon om den utleverte kredittopplysning med tilhørende forklaring, kilden til den utleverte opplysning, hvem som har bedt om kredittvurdering, herunder vedkommendes adresse og telefonnummer. Avdeling/filial skal oppgis, dersom dette er aktuelt. Dette gjelder også ved videreformidling.

 

7. Hvor lenge forblir en betalingsanmerkning registrert?

En opplysning skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år. Slettefristen regnes fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert.

 

Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre, kan benyttes til kredittvurdering så lenge de er registrert i det aktuelle offentlige register, f.eks. grunnbok eller løsøreregister.

 

En fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.

 

Når et forhold er ordnet eller gjort opp, skal registreringen av forholdet slettes omgående. (Denne bestemmelsen er ny, før kunne en slik anmerkning beholdes et år.)

 

8. Når slettes en opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet?

Opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet, skal slettes når ordningen stadfestes.

 

Dersom kredittopplysningsbyrået innen 6 måneder etter at åpning ble registrert, ikke har mottatt melding om at tidsrommet for åpningen utvides, skal opplysningen merkes slettet/oppgjort. Det samme gjelder ved manglende melding om stadfesting og heving av forhandlingene. Opplysningen skal slettes etter 1 år.

 

Gjeldsforhandlinger som verken fører frem til frivillig eller tvungen gjeldsordning, men avsluttes uten resultat, skal merkes slettet/oppgjort. Opplysningen skal slettes etter 1 år.

 

9. Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg?
Ja, ifølge personopplysningslovens pgf. 18 har du rett til innsyn, både hos inkassobyrå og kredittopplysningsforetak. I loven står det at dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om hvilke opplysninger om den registrerte som behandles. Du kan ikke kreve slike opplysninger oppgitt over telefon. Den som har registrert opplysningene har rett til å be om en skriftlig henvendelse, og plikter å svare deg skriftlig. De har ikke anledning til å ta betalt for opplysningene. De skal svare deg uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager.

 

Du kan be om innsyn fra kredittopplysningsforetakene via epost, ved å klikke på denne linken:

Be om innsyn her.

 

10. Hvilke firmaer har konsesjon som kredittopplysningsforetak?

De tre største firmaeene som selger kredittopplysninger i Norge:

 

Dun & Bradstreet Norge AS
Postboks 34 Økern, 0508 Oslo

Tlf. 22 91 53 34
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Lindorff Decision AS

Pb 7055, 3007 Drammen

Tlf. 23 21 18 09

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Experian AS

Pb. 5275 Majorstua, 0303 Oslo

Tlf. 815 55 454

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Trykksaker fra GOA

Som medlem hos oss kan du laste ned håndbøkene og heftene nedenfor i uten ekstra kostnader. Hvis du har behov for umiddelbar tilgang til informasjon anbefaler vi at du melder deg inn i GOA og betaler kontingenten med kort. Da får du automatisk brukernavn og passord til vår lukkede medlemstjeneste i løpet av noen få minutter.


 

Førstehjelp til gjeldsofre

Denne håndboken er skrevet for deg som står midt oppe i problemene, ofte alene, og som ennå ikke har oppsøkt namsmannen for å søke om en gjeldsordning. Et fellestrekk hos mange som kontakter oss, er at de ikke vet nok om sine rettigheter. GOA`s mål er å få gitt deg noen råd så tidlig som mulig i prosessen.

Håndbok - A4 - 48 sider Til nedlastningsside (kun medlemmer)


En hilsen til deg som har fått åpnet gjeldsforhandling

sendes til alle som får åpnet gjeldsforhandling, etter hvert som annonsene kommer i Norsk Lysingsblad. Også du som ikke har oppsøkt namsmannen, vil ha fordel av å lese dette heftet.

Hefte - A4 - 24 sider Til nedlastningsside (kun medlemmer)


GOA-råd til gjeldsforhandlingen

sendes til alle medlemmer som ønsker det. Det blir henvist til rettspraksis og kjennelser som du vil få god bruk for under forhandlingen. Heftet blir oppdatert etter hvert som vi får meldinger om nye problemstillinger eller endret rettspraksis.

Hefte - A4 - 36 sider Til nedlastningsside (kun medlemmer)


Arv

Etter at gjeldskrisen eksploderte i 1990, har mange foreldre vært engstelige for at alt de har samlet opp gjennom et langt liv, skal forsvinne når arbeidsledige og gjeldsrammede barn arver dem. GOA har utarbeidet et temahefte om dette. Heftet ser på hvilke lovlige muligheter som finnes for å beskytte arven, og gir også råd om hva du bør gjøre for ikke å risikere å arve gjeld.

Temahefte - A4 - 13 sider Til nedlastningsside (kun medlemmer)


Skadeerstatning

Erstatninger som et gjeldsoffer mottar for skade på legeme eller helse, vil som regel kreditorene kaste seg over. Vi kan imidlertid hjelpe deg med å beholde størstedelen av erstatningen.

Temahefte - A4 - 6 sider Til nedlastningsside (kun medlemmer)

 


 

Andre nettressurser fra GOA

Som medlem hos oss får du tilgang til Lukket tjeneste hvor du kan lese våre ulike temasider og få tilgang til annet selvhjelpsmateriell uten ekstra kostnader. Hvis du har behov for umiddelbar tilgang til informasjon anbefaler vi at du melder deg inn i GOA og betaler kontingenten med kort. Da får du automatisk tilsendt brukernavn og passord til vår lukkede medlemstjeneste i løpet av noen få minutter.

 


 

Temaside om forliksrådet

Her finner du svar på følgende spøsrmål:

  1. Jeg har mottatt et brev fra forliksrådet om at noen har tatt ut en forliksklage mot meg. Jeg er uenig i hele eller deler av kravet. Hva gjør jeg?
  2. Jeg har mottatt et brev fra forliksrådet om at noen har tatt ut en forliksklage mot meg. Kravet er antagelig riktig, men jeg har ikke penger til å betale. Hva gjør jeg?
  3. Jeg inngikk betalingsavtale med inkassobyrået. Likevel har de tatt ut forliksklage mot meg. Hva gjør jeg?
  4. Jeg besvarte ikke henvendelsen fra forliksrådet da forliksklagen ble forkynt. Nå har jeg fått en uteblivelsesdom. Kan jeg gjøre noe med den?
  5. Jeg var i utlandet da forliksrådet sendte forliksklagen til meg. Derfor ble pålegget om tilsvar ikke besvart. Ankefristen i uteblivelsesdommen gikk også mens jeg var utenlands. Kravet er ikke riktig. Kan jeg gjøre noe med en slik uteblivelsesdom?
  6. Jeg har hatt dialog om gjeldsproblemene mine med både kreditor og inkassobyrå hele veien, og jeg dokumenterte ovenfor kreditor hvor lite jeg har å leve for før saken gikk til inkasso. Min oppstilling går i minus hver måned. Jeg tilbød meg å skrive under på et gjeldsbrev, men det var de ikke interessert i så lenge jeg ikke kunne betale noe. Likevel har inkassobyrået tatt ut forliksklage, og der krever de at jeg skal dekke inkassogebyr og alle omkostninger. Kan jeg gjøre noe med det?
  7. Jeg har kranglet med kreditor om kravet, uten at vi er blitt enige. Likevel sender kreditor kravet til inkasso, og inkassobyrået tar senere ut forliksklage hvor de krever at jeg skal dekke inkassogebyr og alle omkostninger. Er det lov å sende et omtvistet krav til inkasso? Kan jeg gjøre noe med dette?
  8. Jeg har overhodet ikke mulighet til å betale, og møtte derfor i forliksrådet for å forhandle om et forlik. Kravet er riktig, men vi ble ikke enige om noe fordi kreditor avviste alle forslag. Nå har forliksrådet dømt meg til å betale alt sammen innen 14 dager. Kan jeg gjøre noe med det?
  9. En kreditor har sendt inn en forliksklage på meg til forliksrådet i en kommune langt unna der jeg bor. Hvis jeg skal møte får jeg store reisekostnader. Er dette lov?
  10. Jeg er sykemeldt, og kan derfor ikke møte i forliksrådets møte. Hva gjør jeg?
  11. Jeg er innkalt til et møte i forliksrådet. Kan jeg sende en annen i stedet?
Temaside om forliksrådet Les temaside (kun medlemmer)

 

 

Temaside om kredittopplysninger

Her finner du svar på følgende spørsmål:

  1. Når kan kredittopplysningsforetakene benytte en betalingsanmerkning?
  2. Er det lov å registrere et omtvistet krav som betalingsanmerkning?
  3. Hvor lenge er det anledning til å benytte kredittopplysninger om en gjeldsordning?
  4. Får jeg beskjed når jeg er i ferd med å pådra meg en betalingsanmerkning?
  5. Hva gjør jeg hvis jeg får et slikt varsel, og kravet er feil eller omtvistet?
  6. Hva skjer hvis noen kredittsjekker meg hos et kredittopplysningsforetak?
  7. Hvor lenge forblir en betalingsanmerkning registrert?
  8. Når slettes en opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet?
  9. Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg?
  10. Hvilke firmaer har konsesjons som kredittopplysningsforetak?

Temaside om kredittopplysninger Les temaside (kun medlemmer)

 


 

Temaside om utleggstrekk

Her finner du svar på følgende spørsmål:
  1. Hvem har rett til å ta utlegg i lønnen?
  2. Er namsmennene pålagt å samarbeide?
  3. Hvor stor del av inntektene har jeg lov til å beholde selv?
  4. Når bør jeg klage?
  5. Hvordan går jeg fram hvis jeg får flere utleggstrekk samtidig?
  6. Må ektefeller og samboere betale hverandres gjeld?
  7. Hva slags dokumentasjon er nødvendig når jeg klager?
  8. Hva gjør jeg hvis jeg mottar utleggstrekk i gjeldsordningsperioden?
  9. Har jeg lovfestet rett til å kreve tilbake det som er trukket for mye?

På temasiden kan du også laste ned klageskjema i Excel-format.

Temaside om utleggtrekk Les temaside (kun medlemmer)

 


 

Temaside om ligningsklager

Her finner du svar på følgende spørsmål:

  1. Jeg er skjønnslignet fordi jeg ikke har sendt inn selvangivelsen, og ligningskontoret sier at klagefristen har gått ut. Kan jeg klage på ligningen likevel?
  2. Hvor skal klagen sendes?
  3. Hvilke forhold trekker i retning av at ligningsklagen skal behandles?
  4. Kan jeg klage selv om selvangivelsen ikke er levert?
  5. Jeg har ikke tatt vare på de papirene jeg trenger for å få levert selvangivelsen. Hva kan jeg gjøre?
  6. Jeg har vært næringsdrivende. Er det noen vits i å klage når regnskapet ikke er ført?
  7. Hvor langt tilbake i tid kan jeg gå når jeg vil rydde opp i forholdet til ligningskontoret?
  8. Hva kan jeg tjene på at ligningskontoret gjenopptar ligningen min?
  9. Kan manglende innlevert selvangivelse føre til at jeg blir nektet gjeldsordning etter gjeldsordningsloven?

Temaside om ligningsklager Les temaside (kun medlemmer)

 


 

Klageskjema for utleggstrekk

Klageskjema for utleggstrekkNamsmannen har anledning til å ta utlegg i lønn eller trygd. Du har imidlertid rett til å beholde en så stor del av lønna at det rekker til underhold av deg selv og din husstand. Hvis utleggstrekket er for stort kan du klage.

For våre medlemmer har vi utarbeidet et eget klageskjema for dette. Skjemaet, som er laget i regnearkprogrammet Microsoft Excel, beregner livsoppholdet automatisk.

Klageskjema for utleggstrekk Til nedlastningsside (kun medlemmer)


 

Trykksaker fra andre

 

Gjeldsrådgivning og gjeldsordningGjeldsrådgivning og gjeldsordning

Av Egil Rokhaug

Boken Gjeldsrådgivning og gjeldsordning handler om hvordan man kan gi profesjonell økonomisk og juridisk rådgivning til privatpersoner med økonomiske vanskeligheter. I boken beskrives også hvordan en selv kan gå frem for å løse gjelds- og betalingsproblemer ved frivillig avtale.

Boken er skrevet av Egil Rokhaug. Han er jurist og seniorrådgiver i Barne- og familiedepartementet og har arbeidet med dette emnet i en årrekke. Han har tidligere utgitt Gjeldsordningsloven i teori og praksis og Gjeldsrådgivning og utenrettslige gjeldsordninger.

Les mer...


 

Særtrykk av ny gjeldsordningslov

Dette særtrykket er spesielt egnet for deg som vil skaffe deg rask oversikt over de nye bestemmelsene i gjeldsordningsloven som tråtte i kraft 1.7.2003, og forhold til den gamle loven. Nye formuleringer er merket med blå farge i dette særtrykket.

Barne- og familiedepartementet:
Gjeldsordningsloven, særtrykk
Laste ned (for alle)


 

 

Gjeldsofre skal heretter slippe å bli forsørget av sosialkontoret fordi alle kreditorer går til tvangsinndrivelse av gjeld samtidig.

6 500 familier vil i år miste hjemmene sine på grunn av gjeldsproblemer. Mens staten håver inn nesten 40 millioner kroner i rettsgebyrer. Anslagsvis 3100 familier vil oppleve at boligen blir tvangssolgt, mens 3400 familier kommer til å bli kastet ut av leide boliger i løpet av året, skriver Dagbladet.

For tre år siden satte regjeringen søkelyset på inkassoselskapene. Urimelig høye salærer drev mange over fattigdomsgrensen. Siden den gang har staten selv økt sine gebyrer langt over normal prisstigning. Namsmannen i Vefsn er rystet og frykter at staten skaper nye gjeldsoffer, skriver Helgeland Arbeiderblad på lederplass.

Det er ingen tvil om at det finnes noen som tar for lett på regninger. Det er dessverre ikke alle som ser det som en æressak å gjøre opp gammel gjeld. Men samfunnet har allerede gode systemer for å drive inn gjeld. I første omgang med hjelp av inkassoselskaper, men også ved hjelp av tvangsforretninger om nødvendig. Som regel er det nok å etablere lønnstrekk gjennom arbeidsgiveren. I gitte situasjoner kan selv de mest pliktoppfyllende oppføre seg irrasjonelt slik at ubetalte regninger blir liggende. Likevel er vi overbevist om at de aller flest ønsker intenst å kunne gjøre opp for seg. Med skyhøye gebyrer gjør staten det enda vanskeligere for dem som allerede har det vanskelig, mener avisa.

Kredittkortbransjen etterlyser et sentralt gjeldsregister for å hindre at folk ender opp som gjeldsslaver. Låneutgivere i Norge har nemlig ikke mulighet til å finne ut om kunden har gjeld et annet sted. Derfor må bankene stole på at kunden oppgir riktige opplysninger. I Sverige har de et sentralt register hvor samlet gjeld til enkeltpersoner står oppført. Det har medført en sterk nedgang i antall inkassosaker blant svenskene, skriver TA.

Mens Datatilsynet er imot et register fordi det mener det utgjør en trussel mot personvernet, er Gjeldsoffer-Alliansen er positiv til et slikt gjeldsregister.

- Vi må innse at det er mange som trenger å bli vernet mot seg selv. Det er mye bedre at storebror ser deg enn at storebror flår deg, sier leder Bengt Scheldt.

Det begynte med et uskyldig lån på 1000 kroner. Få år etter har uføretrygdede Grete Seim (47) en samlet gjeld på 250 000 kroner. Hver måned sitter hun igjen med mellom 300 og 800 kroner etter å ha betalt de 9-10 kreditorene hun har på nakken. Kjøleskapet er tomt. To ganger i uken spiser hun gratis middag på Varmestuen i Porsgrunn, forteller TA.

Grete er den første til å innrømme at det var dumt å bruke penger hun ikke hadde. Hun unner ingen å ende i samme situasjon. Men da hun mistet en godt betalt jobb og ble uføretrygdet, raknet alt. Nå forteller hun sin historie for å advare andre.

- Det var altfor enkelt å få penger. Bankene burde vært strengere, sier hun.

GOAs krav om bedre samordning av påleggstrekk får støtte fra gjeldsrådgiveren i Fjell kommune.
- Namsmennene opererer ikke samordnet. Dermed vil deres samlede trekk bli så høyt at gjeldsofferet ikke får det minimum alle har krav på til livsopphold. I praksis så kan dette gå over flere måneder før det blir ordnet opp i.
For dem som prøver å ordne opp, fører ofte en liten feil i opplysningene på et skjema til utsettelse. Andre blir så fortvilet at de nærmest gir opp, og slutter å åpne posten. Det gjør selvfølgelig situasjonen bare verre, sier han til BT.

GOAs krav er at det innføres bare en instans i Norge med rett til å ta utleggtrekk, tilsvarende Kronofogden i Sverige. Etter innspill fra GOA har justiskomiteen fått fullt gjennomslag for å kreve at regjeringen øyeblikkelig prioriterer arbeidet med å samordne lønnstrekk i én felles koordineringsinstans.

Først skrøt justisminister Odd Einar Dørum av å ha kuttet inkassoselskapenes salærer i sin "kamp mot fattigdom". Siden doblet han statens egne inkassoinntekter, skriver Aftenposten. For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge".

Statssekretæren Trond Prytz (V) mener staten og namsmennene med sine sosiale ordninger tar godt nok vare på dem som får alvorlige betalingsproblemer. Nedsettelse av gebyrene er ingen god løsning.

- Høye gebyrer er et ris bak speilet, sier Prytz.

Nytt eksempel på at det er dyrt å være fattig: Vivi-Anne Alhm trekkes i lønn for å bli trukket i lønnen. Arbeidsgiver Oslo kommune skor seg på Alhms økonomiske ulykke. For hvert trekk som gjøres i inntekten hennes i måneden, trekker Oslo kommune ytterlige 84,50 kroner i gebyr. Alhm har seks slike trekk. Dermed koster det henne over 6000 kroner i året bare å bli trukket i lønnen.

- Dette kan umulig være lov. Det kreves en hjemmel eller avtale for å kunne trekke medarbeidere i lønn. Det er rett og slett uhyrlig hvis Oslo kommune legger sten til byrden ved å skaffe seg avtalehjemmel for et slikt gebyr, og enda verre hvis de gjør det i strid med loven, sier GOA-leder Bengt Scheldt.

Staten tjener grovt på alle som ikke kan betale sine regninger. I fjor økte "fattigskatten" med 77 millioner kroner. Aldri har staten tjent så mye på folk som ikke kan eller vil betale regningene sine. I fjor tok namsmennene inn 389 millioner kroner i gebyrer, opp fra 312 millioner i 2003. I år settes det ny rekord igjen: Regjeringen regner med gebyrinntekter på rundt en halv milliard kroner i 2005, og den legger ikke skjul på at det skal svi å ikke betale sine regninger, skriver Aftenposten.

- Hverken denne eller tidligere regjeringer har lagt skjul på at man ivaretar statens budsjetter i innkrevingen, sier statssekretær Trond Prytz (V) i Justis- og politidepartementet.

Stadig flere må ha hjelp til å komme ut av gjeldsklisteret, skriver Dagsavisen. I fjor ble det inngått 1.964 nye gjeldsordninger. Det er det høyeste antallet på åtte år. Arbeidsledigheten og aggressive utlånere får skylda av leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt.

– Ledigheten har bitt seg fast og det får sine naturlige følger. Samtidig har vi denne aggressive markedsføringen av forbrukslån. Når til og med de store bankene havner ut på galeien med lån med høy rente, er man ikke det minste trygge, sier Scheldt.

DnB NOR Bank får klar kritikk av Oslo forliksråd i to rettskraftige dommer om manglende betaling av misligholdt kredittkortgjeld. Bankens kunde hadde etablert en betalingsordning for gjelden, og fordelte hele sitt overskudd til kreditorene. Likevel ble kravene på de to kredittkortene sendt til inkasso, og senere til forliksrådet.

"Det eneste klager kunne oppnå ved å sende kravet til inkasso, var å påføre innklagede ytterligere omkostninger som forsterket gjeldsproblemene. Dette fremstår ikke som noen aktverdig grunn for inkassopågang", skriver forliksrådet i de to identiske dommene. Bankens kunde slapp å betale inkassosalærene på tilsammen 12 986 kroner, og banken måtte dekke sine egne omkostninger, både til inkassobyrået og forliksrådet.

Kredittkort kan virke billig å bruke, men kostnaden blir lagt på varene du handler. Butikkene må nemlig betale gebyrer hvis du betaler med kredittkort, melder forbrukermagasinet FBI på NRK. Kredittkortselskapene tjener godt hver gang vi drar kortet; millioner av kroner på gebyrer vi aldri hører om.
 Handler du for eksempel klær for 6000 kroner med kredittkort, betaler du kun dette beløpet, mens butikken må betale rundt 150 kroner i gebyr til kredittkortselskapene. Denne brukerstedsprovisjonen, som gebyret kalles, må butikken dekke selv. Resultatet er dyrere varer, og ingen i finansnæringen tjener så mye som kredittkortselskapene.

– Sannsynligvis får alle varene butikken tilbyr et lite pålegg, bekrefter Karen Sofie Kaardal i Kredittilsynet. Dette gebyret rammer dermed alle kunder, uansett om man betaler med kreditt-, bankkort eller kontant.

For tjue år siden var Vigdis velstående. Nå lever hun på eksistensminimum - ute av stand til å betjene sin gjeld.
- Det er så lett å få lån og kreditt at jeg fryser på ryggen. Folk aner ikke hvordan gjelden kan vokse, forfølge deg og henge over deg til evig tid, sier GOA-medlem Vigdis von Ely.
Vigdis mener det er utrolig mange skapfattige i Norge.
 - De prøver å henge med i de sosiale livet. De vil ikke være annerledes. Men det er veldig vanskelig. De har ikke penger til å gå ut. Ikke penger til å invitere noen hjem til seg. Og når de blir de bedt bort, takker de nei fordi de ikke har penger til den blomsterkvasten eller den vinflasken de så gjerne skulle tatt med seg, sier hun.

I dag stiller hun opp i TV2s Tabloid kl. 18.55 for å fortelle sin historie.

Egil Rokhaug

Ny bok om gjeldsordningsloven

Gjeldsordningsloven i teori og praksis gir en systematisk og inngående fremstilling av gjeldsordningsloven (lov 99/1992) slik den lyder etter endringene i 2002 og 2004. De enkelte lovbestemmelsene er kommentert i lys av forarbeidene og den rikholdige rettspraksis somfinnes om loven. Rettsavgjørelsene som foreligger fra de høyere domstolene siden lovensikrafttredelse er gjennomgått, og et større utvalg av disse er gjengitt i kortform, og i mangetifeller også kommentert. Også øvrig litteratur på området er gjennomgått og kommentert.

Boken har en fyldig vedleggs- og registerdel hvor bl.a. en rekke tolkningsuttalelser vedrørende gjeldsordningsloven er inntatt. Den har også et omfattende stikkordbasert rettavgjørelsesregister. Boken er ajourført med rettspraksis og lovgivning frem til mai 2008.

Boken er på 570 sider og vil koste kr 585,-.

Gjeldsordningsloven i teori og praksis er skrevet av Egil Rokhaug. Han har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, og er for tiden ansatt som seniorrådgiver i Forbrukeravdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet med ansvar for gjeldsordningsloven, økonomisk rådgivning og generell finansjuss. Han hadde hovedansvaret for revideringen av gjeldsordningsloven som ledet frem til lovendringene i 2002. Rokhaug har også vært medlem av en rekke lovutvalg og tjenestegjør for tiden bl.a. i Banklovkommisjonen. Han har tidligere bl.a. utgitt ”Gjeldsrådgivning og utenrettslige gjeldsordninger” (2004) som særlig omhandler økonomisk rådgivning i kommunene.

FRA INNHOLDET:

Vilkårene for gjeldsforhandling og gjeldsordning

Forholdet mellom namsmannen og den økonomiske rådgiveren i kommunen

Gjeldsordningsloven og den næringsdrivende

Gjeldsordningsloven og kausjonisten

Skyldnerens levestandard under gjeldsordningen

Retten til å beholde bolig og bil

Behandlingen av ulike krav, studiegjeld, skattegjeld og annen offentlig gjeld

Behandlingen av arv, gevinster, erstatninger

Privat beslagsforbud og gjeldsordning

Boken bør først og fremst leses av namsmennene og deres medhjelpere i gjeldsordningssaker samt økonomiske rådgivere i kommunene. Også offentlige innkrevingsmyndigheter, advokater, dommere og andre representanter for det profesjonelle rettsliv som kommer i kontakt med gjeldsordningsloven vil kunne finne interessant stoff i boken. På kreditorsiden vil særlig inkassobyråer, banker og andre kredittinstitusjoner kunne ha nytte av boken.

Ønsker du også en søkbar elektronisk versjon?

Gjeldsordningsloven i teori og praksis vil også bli utgitt som elektronisk versjon (CD-ROM).

Den elektroniske versjonen vil koste det samme som papirversjonen, kr 585,-. Kunder som ønsker begge versjonene får den elektroniske versjonen for kr 210,-, noe som utgjør et betydelig prisavslag.

BESTILLINGSSEDDEL:

Gjeldsordningsloven i teori og praksis av Egil Rokhaug

Boken er på ca 570 sider og koster kr 585,- + porto.

Boken selges ikke hos bokhandleren, men kan bestilles hos:

Organisasjonsnr.: 987 174 773

Egil Rokhaug

Telefaks: 69 19 59 73

e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Konkursrådet foreslår at det utredes nærmere om det er behov for lovendringer for å bedre muligheten for konkursskyldnere å søke om gjeldsordning for sitt personlige gjeldsansvar. Konkursrådet påpeker blant annet at dagens regler fører til at mange skyldnere ikke får mulighet mulighet til å utøve sitt yrke som næringsdrivende og i stedet tvinges til å søke sosialhjelp eller uføretrygd. Dette gjelder særlig håndverkere og andre personer som driver for seg selv, som for eksempel snekkere, rørleggere, malere og drosjesjåfører. I realiteten medfører gjeldsordningslovens strenge krav at disse utestenges fra arbeidslivet, skriver rådet.

Ingen drar kredittkortene så ofte som Oslo-folk på julehandel. Nå frykter forskere problemer for familier som handler på kreditt, skriver Aftenposten. Mange strekker seg langt for å gi barna fine gaver og skape juleidyll. Gjeldsoffer-Alliansen frykter at mange av dem som lar seg friste av betalingsutsettelser og tilbud om kreditt under julehandelen, vil få problemer.

- De som biter på kroken nå, møter vi i mars og april. Mange lar seg lokke av groteske reklamemetoder, med skinnende barneøyne og selgere som løper etter deg med kredittkort. Denne markedsføringen er kynisk og hensynsløs, mener leder Bengt Scheldt. Han tror det eneste som kan få bransjen til å begrense seg, er at Regjeringen gjør det mulig for privatpersoner å begjære seg konkurs. Da vil utlånere bli med varsomme med å tilby forbrukslån uten sikkerhet.

Antall gjeldsofre øker kraftig her i landet, melder P4. Det er nesten 30 prosent flere enn i fjor. Vet utgangen av november hadde 2.335 mennesker gått inn i gjeldsforhandlinger, viser tall fra Brønnøysundregistrene. Ikke nok med at det er en stor økning fra i fjor, i fjor økte antallet med 35 prosent fra 2002.

Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen misliker utviklingen i de siste tallene han fikk på bordet før helgen.
- Det er klart det er bekymringsfullt. Vi hadde jo trodd at det skulle gå litt nedover, men de to siste årene har det bare økt og økt, sier Scheldt.

Han forklarer økningen med arbeidsledighet og kjøpepress – ikke minst nå før jul: - Dette er en form for misbruk. Noen kommer til å ruse seg nå og gå i en deilig rus fram til julaften. I februar-mars kommer namsmannen, sier han.

I dag starter Nordea en kampanje for å lokke julehandlerne til å ta opp forbrukslån på 100.000 kroner til 15 prosent rente, uten sikkerhet. Med helsides avisannonser og vindusplakater starter Nordea i dag en kampanje for å lokke kunder til å ta opp forbrukslån, melder NRK. Banken tilbyr lån opptil 100.000 kroner. Forbrukslånet, som tilbys uten sikkerhet og til 15 prosent nominell rente, er rimeligere enn mange andre steder.

- Det blir for lettvint. Økt tilgjengelighet gir økt misbruk. Dette kommer til å føre til flere inkassosaker, sier leder i Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt til NRK.

I år vil det bli satt ny rekord i antallet gjeldsforhandlinger.
- Mange av våre medlemmer er gjeldsofre på grunn av aggressiv markedsføring, sier leder i Gjeldsofferalliansen.
Hittil i år har 2087 personer måttet inngå gjeldsforhandlinger som følge av manglende betalingsevne. Til sammenligning var antallet gjeldsforhandlinger i hele fjor 2002, viser tall fra Brønnøysundregistrene.

- Tendensen er helt klar, og dette er ikke en nyhet for oss. Det er skremmende å se at så mange blir rammet av gjeldskrise. Mange av våre medlemmer har latt seg lure av kredittselskaper som ikke oppgir effektiv rente, sier leder i Gjeldsofferalliansen (GOA), Bengt Scheldt.

100 000 kroner i lån på ti minutter? Penger til alt du ønsker? Slik aggressiv markedsføring av lån der forbrukeren ikke får greie på hva lånet koster, vil Stortinget ha slutt på.

- Vi har i det siste sett utrolig mye markedsføring av lån i aviser, på Internett, TV og på SMS der det sies at du kan få forbrukerlån veldig lett og på kort tid. Men det opplyses ikke om de faktiske kostnadene, sier stortingsrepresentant Audun Bjørlo Lysbakken. Sammen med tre andre kolleger i SV har han fremmet flere forslag for å hindre at enda flere får gjeldsproblemer.

Og GOA jubler: - Vi har fått gjennomslag for mange års arbeid. Nå blir også personlig konkurs med sletting av gjeld utredet, sier Bengt Scheldt.

- Hei, hei! Vi gir bort gratis kort, vi! roper pent kledd ungdom til folk på Oslo S.  Samtidig øker antall inkassosaker i Oslo. Leder i Gjeldsofferalliansen er opprørt over EnterCards offensive markedsføring. Selskapet EnterCard har leid et reklamebyrå som skal skaffe nye kunder til et kort med kreditt på opptil 100 000 kroner.

- De ønsker å få tak i mennesker som sannsynligvis kommer til å misligholde kortet, og blir tvunget til å betale gjelden to, tre ganger, mener Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen. Disse menneskene mister råderetten over fremtidige inntekter i mange år, poengterer han.

Færre nordmenn sliter med gjeld, men de som gjør det, er til gjengjeld lenger ut på den økonomiske glattisen enn noensinne. Økonomiske oppgangstider gir færre norske gjeldsslaver. I første halvår i fjor fikk 70.600 rettslig inkassokrav, i år er tallet sunket til 57.400. Likevel har nordmenn aldri skyldt så mye penger i inkasso som nå. I 2004 fikk vi for første gang over én milliard kroner i inkassokrav på ett halvår. Kravene er blitt 31 prosent større på ett år, viser tall fra CreditInform.

I første halvår i fjor var et gjennomsnittlig inkassokrav på 13.308 kroner. I første halvår i år er et gjennomsnittskrav på 17.487 kroner. Med andre ord: De som først sliter med gjeld, sliter med rekordstore beløp. Bengt Scheldt, leder i Gjeldsoffer-Alliansen, mener det er arbeidsledigheten de siste par årene som nå gir hardt rammede gjeldsofre.

Nesten hver fjerde person som har inngått gjeldsordning, får nye betalingsanmerkninger før de i det hele tatt er kvitt sin gamle gjeld. Det viser en oversikt som kredittinformasjons- og analyseselskapet Lindorff Decision har utarbeidet. Tallene omfatter alle de rundt 16000 personene som har fått gjeldsordning siden 1993.

- Jeg tror dette illustrerer at de som får gjeldsordning, er mennesker med generelt dårlig økonomi, som sliter med å betale regninger. De har ikke bare et gjeldsproblem, men også et inntektsproblem, sier Egil Rokhaug, seniorrådgiver i Barne- og familiedepartementet (BFD).

Han tror ikke anmerkningene stammer fra nye låneopptak.

Namsmann Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. i Sandefjord mener gjeldsordning ikke er ensbetydende med en vanskelig økonomisk situasjon. Stadig flere får betalingsproblemer. Men namsmann mener folk som lever med gjeldsordningsavtaler ikke har det så ille, skriver Sandefjords Blad.
– Noen gjeldsofre syter, men det er uberettiget, sier han til avisa.

Gjeldsoffer-Alliansen er kraftig provosert over Skovlys uttalelser.
- Namsmannens uttalelser er basert på sprøyt og tallmagi, sier Bengt Scheldt, som slår fast at namsmann Werner Skovly er talsmann for kreditorene. Scheldt mener det er svært urimelig å sammenligne gjeldsofre med vanlige familier som har stram økonomi.

Norske kvinner sliter mer og mer med å betale regningene sine. Deres samlede inkassogjeld er nesten ni prosent høyere enn i fjor, viser nye tall fra inkassoselskapet Lindorff Decision. Bengt Scheldt, leder i Gjeldsofferalliansen, er ikke overrasket over økningen i inkassosaker. Han opplever en stor pågang, spesielt av kvinner som benytter seg av kredittkort.

- Tidligere var det guttene som var mest løsslupne. Men nå bruker også jentene disse kortene med skyhøy rente. De har ikke engang tenkt på å gå i sin egen bank først, det er så lettvint med slike kort. Det blir litt som ferdigmat, det er fristende å slenge en frossenpose i ovnen, sier han.

Barna må betale for foreldrenes feil og mislighold. Når en person er under gjeldsordning eller har tvangstrekk i lønn, blir hele familien gjort ansvarlige for gjelden. Staten og kreditorene forsyner seg av barnetrygd, barnetillegg og barnebidrag som er penger barnet har krav på, skriver lederen i Aleneforeldreforeningen Stig Rusten.

Vi krever at barnas rettigheter blir respektert, og at barnetrygd, barnetillegg og barnebidrag uavkortet går til det de er ment å gå til, som er forsørgelse av barna og ikke i lommene til kreditorene, fremholder han.

Lederen for Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, er bestyrtet over at regjeringen har sørget for en sterk økning i rettsgebyret. Han hevder regjeringen i løpet av en toårsperiode har innført skatt på fattigdom. Han viser til at regjeringen innførte moms på inkassosalæret 1. mars 2002, at perioden for hvor ledige kan få dagpenger ble satt ned fra tre år til to år ved nyttår og at rettsgebyret fikk en kraftig økning fra og med 1. juli.

– Dette vil garantert medføre at mange flere ikke vil klare å betale sine forpliktelser, men vil bli tvunget til å søke gjeldsordning, sier Scheldt.

Folk under gjeldsordning har fått en lettere hverdag. Endringer i gjeldsordningsloven gir gjeldsofrene omkring en tusenlapp ekstra å rutte med i måneden. Fra 1. juli gjelder nye satser til eget livsopphold for personer under gjeldsordning. Satsene er økt med 14 prosent for enslige og 21 prosent for par. Det betyr mellom 900 og 2360 kroner mer i lommeboka i måneden. Bengt Scheldt, leder i Gjeldsoffer-Alliansen, gleder seg over endringene er på plass.

- Vi er veldig fornøyd med at disse endringene endelig har blitt gjennomført, etter at departementet har oppført seg som trassige barn og forsinket saken i over et år, sier Scheldt til TV 2 Nettavisen. Scheldt er fornøyd med de nye satsene for livsopphold som gjeldsofre nå kan nyte godt av.

Etter 1. juli blir det langt dyrere hvis du ikke betaler regningene i tide. Da koster det nesten 1700 kroner å be Namsmannen om å tvangsinndrive inkassokrav. Dette er over dobbelt så mye som for halvannet år siden.

Lederen i Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt, tror de økte gebyrene fører til at flere får problemer med å gjøre opp for seg.

Tusenvis av fattige familier har ikke penger til mat og bolig fordi statens pengeinnkrevere ikke følger lovverket. Stortinget krever at regjeringen stopper dette øyeblikkelig.

De statlige pengeinnkreverne, som Trygdeetatens innkrevingskontor, Statens Innkrevingssentral, Skatteinnkreverne og Namsmannen har alle en lovpålagt plikt til å sørge for at skyldnere beholder nok penger til å leve av. Men samordningen fungerer dårlig. Nå krever justiskomiteen på Stortinget at regjeringen øyeblikkelig prioriterer arbeidet med å samordne lønnstrekk i én felles koordineringsinstans, skriver Dagsavisen.

– Dette betyr enormt mye for mange flere enn våre 1.500 medlemmer. Folk har slitt i årevis, sier leder av Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt.

Politikere jobber for at du som privatperson skal få mulighet til å gå personlig konkurs og få slettet all gjeld. Det er god samfunnsøkonomi, mener Gjeldsoffer-Alliansen.

Flere SV-politikere ber Regjeringen utrede adgang til at det kan åpnes for ordning med personlig konkurs med sletting av gjeld, etter mønster av amerikansk konkurslovgivning. Tiltaket er ett av flere forslag for å hindre en ny gjeldskrise. At husholdningenes gjeldsbelastning er den høyeste på 10 år, bekymrer forslagsstillerne på Stortinget.

- Dette er et viktig lovforslag for gjeldsofre. Vi har i lang tid arbeidet for retten til å gå personlig konkurs og få slettet gjeld. Dette er god samfunnsøkonomi, sier leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt. Han viser til at USA har hatt en slik lovgivning i 105 år.

- Jeg blir ganske provosert når jeg ser regjeringspartienes, og ikke minst Statsrådens uttalelser i denne forbindelse. Jeg tror det er på høy tid at noen hver tar seg en tur ut i det virkelige liv, og ser hvordan det står til der ute. Jeg er ikke noe sannhetsvitne, men etter å ha jobbet med gjeldsofre i 5 år har jeg stor forståelse for hvordan de sliter, sa stortingsrepresentant Karin S. Woldseth (FrP) da stortinget behandlet et privat forslag fra SVs Audun Bjørlo Lysbakken og May Hansen om heving av gjeldsordningssatsene til 85 prosent av minstepensjon.

- Svært mange av gjeldsofrene har mistet jobb, blitt uføre, eller så har ekteskapet havarert og deretter har man kanskje fått psykiske problemer. Hvert eneste offer har sin egen historie. Men hvert eneste gjeldsoffer fortjener også respekt. De har strevd, kjempet og til slutt lykkes med å få en gjeldsordning, sa Woldseth.

Stortinget pålegger regjeringen å gi statsstøtte til Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) neste år. I merknadene til statsbudsjettet for 2005 begrunner stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite dette med at GOA driver et ideelt arbeid som er god samfunnsøkonomi, og som hjelper enkeltpersoner og familier i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Derfor bør Gjeldsoffer-Alliansen få adgang til å søke statstiltilskudd, heter det i den enstemmige merknaden.

- Dette er en svært god nyhet for oss, sier GOA-leder Bengt Scheldt.

Nesten hver fjerde nordman med boliglån har lånt penger helt opp til pipa - eller fullfinansiert, som det heter på fagspråket. Flere av dem vil få økonomiske problemer hvis renten øker ytterligere, spår ekspertene.
- De kan få seg en skikkelig smell hvis renten stiger og boligprisene raser, fastslår lederen av Gjeldsofferalliansen, (GOA), Bengt Scheldt.
Ifølge VG vet han hva han snakker om: GOA er en hjelpeorganisasjon av og for gjeldsofre, som ønsker å hjelpe mennesker med økonomiske problemer- helst før de blir altfor store. (8.6.98)
Les mer...

...

Stortingets Justiskomité har avgitt sin innstilling til det private lovforslaget som Audun Lysbakken (SV) leverte i mars 2004.

Et av punktene i innstillingen er at Stortinget ber regjeringen utrede muligheten til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster av amerikansk konkurslovgivnings kapittel 7. Amerikanerne ser ut til å dyrke det å mislykkes, - og reise seg igjen. Dette gjennomføres i norsk og amerikansk lovgivning ved at firmaer går konkurs, - og får gjelden slettet.

I løpet av kort tid har Regjeringen innført moms på inkassosalær og en sterk økning i rettsgebyret. Det fører til at utleggsforretninger (trekk i lønn f.eks) betydelig dyrere. Nå foreslår Regjeringen at gebyret ved en utleggsforretning økes med 35 prosent. I kroner vil gebyret ved en utleggsforretning øke fra 2.957 til 3.971.

- Dette vil garantert medføre at mange flere ikke vil klare å betale sine forpliktelser, men vil bli tvunget til å søke gjeldsordning, sier Bengt Scheldt, leder i Gjeldsoffer-Alliansen.

Over 220 kommuner har engasjert inkassobyrået Lindorff til å innkreve ubetalte kommunale avgifter. – Det er helt uetisk at dette skal foregå, mener Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen. Over 220 kommuner har engasjert det private inkassobyrået Lindorff for å kreve inn ubetalte kommunale avgifter. Gjeldsoffer-Alliansen mener kommunene opptrer uetisk.

- Det er helt uetisk at dette skal foregå. Kommunene forvalter fellesskapets verdier. Det handler ikke bare om kroner og øre, men også om hensyn til at innbyggerne skal ha et verdig liv. Vi har mottatt mange klager på de hardhendte metodene til inkassobyråer som Lindorff, mener Gjeldsoffer-Alliansens leder Bengt Scheldt.
Les mer... 

...

- Dette er et viktig lovforslag for gjeldsofre. Vi har i lang tid arbeidet for retten til å gå personlig konkurs med sletting av gjeld, etter mønster av amerikansk konkurslovgivning. Dette er god samfunnsøkonomi, og vi er svært fornøyd med å få respons på forslag om slike ordninger i det politiske miljøet, sier leder i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) Bengt Scheldt.

Stortinget får fredag oversendt et privat lovforslag fra SVs Audun Lysbakken, med en pakke tiltak for å hindre en ny gjeldskrise. GOA er meget fornøyd med at SV kommer med dette utspillet, og er spesielt fornøyd med forslaget om at Stortinget skal be Regjeringen om å utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld.

En dom i Høyesterett fastslår at kommunene har retten på sin side når de lar private inkassobyrå kreve inn kommunale avgifter, og legger på inkassogebyr. - Det er uetisk og umoralsk for en kommune å leke et AS, sier leder for Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt til Kommunal Rapport.

Scheldt argumenterer ikke mot loven, og aksepterer Høyesteretts dom. Det han mener er moralsk forkastelig er at over halvparten av norske kommuner velger å la private byråer ta seg av pengeinnkrevingen. For selv om kommunene har lov til å la andre ta seg av pengeinnkrevingen, kan de gjøre det selv.
Les mer...

...

Folk med store gjeldsproblemer må tåle at blant annet sjefen får tilgang til detaljert informasjon om deres økonomi. - Et klart brudd på personvernet, mener Gjeldsofferalliansen, som nå krever at inkassoloven endres.

Fire statlige etater, samt alle namsmennene her i landet, kan ifølge dagens lovgivning pålegge arbeidsgivere å være pengeinnkrevere og trekke ansatte i lønn, dersom de er dømt i en inkassosak.

- På denne måten får arbeidsplassen tilgang til detaljert og svært privat informasjon om enkelte ansatte. Det er en grov svekkelse av personvernet og er derfor helt uakseptabelt, sier Bengt Scheldt til NRK.
Les mer...

...

Inkassobyråene som kjøper opp gjeld gir sine ansatte bonus når de klarer å kreve inn penger fra gjeldsofrene. Gjeldsofferalliansen mener bonusordningen er uetisk.

I løpet av de to siste årene er tallet på nordmenn som har fått lånegjelden sin kjøpt opp av gjeldsfirmaer fordoblet. I dag har 40.000 nordmenn gjeld som er oppkjøpt av denne typen inkassobyråer. Flere av byråene gir sine ansatte opptil 60.000 kroner i bonus i året hvis de har vært flinke til å kreve inn gjelden, melder NRK.
– Man skylder jo pengene til de er innfridd, eller man har fått til en avtale om ettergivelse, sier daglig leder Helle Waxholt i inkassobyrået Tenea.
Hun er ikke redd for at de ansatte vil gå over en etisk grense fordi de blir fristet til å tjene ekstra penger. Bengt Scheldt, leder i Gjeldsofferalliansen, er av en helt annen oppfatning.
Les mer...

...

Bankene selger dårlige betaleres gjeld videre. Gjeldsoffer-Alliansen frykter at de som overtar kravene går hardt til verks for å inndrive gjelden. Banker selger lån til finansieringsselskap for en brøkdel av verdien.

Det er særlig kunder med betalingsproblemer som opplever at bankene selger lånene deres ned til en verdi på sju prosent av det lånene er verdt. Leder for Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt fra Moss sier folk reagerer veldig sterkt på dette.
Les mer... 

...

Antallet gjeldsofre økte med 40 prosent i januar i år i forhold til fjor. Nå vil SV, Ap. og Fr.p. tvinge Regjeringen til å øke beløpet for livsoppholdet for gjeldsofre fra 75 til 85 prosent av minstepensjon.

To ganger i løpet av det siste året har stortingsflertallet bedt Regjeringen om å øke satsene for livsopphold for gjeldsofre. Men ingenting har skjedd. Nå legger SVs Audun Lysbakken frem et tredje forslag som tvinger Regjeringen til å øke ytelsene.
Les mer...

...

Siden den ny inkassoklagenemnda ble opprettet i fjor, har den bare behandlet 14 saker, melder NRK Radio.

Leder Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen sier til NRK at han mener det må bli lettere å få behandlet klager i nemnda. Han mener også at nemnda må behandle langt flere saker enn nå for å få inkassobyråene til å skjerpe seg.
Les mer...

...

Det går mot ny rekord i antall utkastelser i år. Ingen skal likevel behøve å frykte at namsmannen gjør dem hjemløse i julehøytida, melder Nationen. Hos Gjeldsoffer-Alliansen lar de seg imidlertid ikke imponere av «moderne» storsinn. Nyttår kommer tidsnok for dem som sitter i klemma. Å bli tvunget ut på gata er umenneskelig uansett når det skjer, mener leder Bengt Scheldt.

– Akkurat nå har vi ikke besøk av folk som skal tvangsflyttes, for jula er jo fredet. Nylig var det imidlertid en her som hadde fått stengt av strømmen. Poenget er at det å være fattig fratar deg verdigheten, og grunnleggende menneskerettigheter, sier han.
Les mer...

...

I USA har det i alle år vært mulig å gå personlig konkurs, og slette gjelda på denne måten. Det er ikke lov i Norden, og mange USA-baserte selskaper har derfor i følge GOA-leder Bengt Scheldt tatt med seg kapitalen hit.

- Norden er et paradis for disse spekulantene, sier han. Her er det lett å starte opp, samtidig som folk har en høy levestandard og tilsvarende forbruk. Da er det bare å "sette ut agnet" og drive lysfiske på land! sier Scheldt i et intervju med Friheten.
Les mer...

...

Norsk økonomi har godt av at folk låner og bruker mer penger, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem. Bare sprøyt, fnyser Gjeldsofferalliansen.

- Folk bør ikke høre på Gjedrem. Det er bare sprøyt å øke forbruket bare for å støtte norsk næringsliv. Ta heller vare på overskuddet og sørg for å ha en viss trygghet. Jeg tror det er bedre, også for norsk økonomi, sier Scheldt til Dagsavisen.
Han frykter at folk stoler på Norges Bank og låner til over pipa. For det er slett ikke slik at ikke gjeldsbyrden er i ferd med å tynge, sier Scheldt.BR>Les mer...

...

Aktiv Kapital kjøper råtne lån på tilsammen 3,7 milliarder kroner fra Nordea, og overtar samtidig bankens datterselskap Inkassosentralen. Kjøpet er Aktiv Kapitals hittil største i Norge og koster 262,5 millioner kroner, og finansieres med låneopptak, skriver Dagens Næringsliv. Kravene på 3,7 milliarder kroner dreier seg om misligholdte lån til 21.200 privatpersoner. I tillegg kjøpes Nordeas datterselskap Inkassosentralen med 66 ansatte. Aktiv Kapital har på denne måten overtatt lånene til bare 7 prosent av pålydende.

- Vi mener at slikt kjøp og salg av lån burde være forbudt, og at skyldnerne i hvert fall burde hatt en innløsningsrett, sier GOA-leder Bengt Scheldt. Nå tar han saken opp med justisministeren.
Les mer...

...

Flere enn noen gang blir kastet ut av hjemmene sine fordi de ikke klarer å betale husleia. Ifølge TV2 har utkastere over hele landet måttet ta i bruk skuddsikre vester og pepperspray for å beskytte seg ute på jobb.
- Utviklingen er skremmende, sier Bengt Arne Scheldt, leder i Gjeldsoffer-Alliansen til TV2.

- Vi har hatt nok av folk som har kommet hit og spurt om de kan kaste oss ut med barn og alt. Joda, det kan de og det gjør de, svarer vi. Det burde skje noe. Man burde innse at dette er et problem. Når myndighetene ikke gjør noe blir folk desperate og mistroiske til myndighetene, sier han.
Les mer...

...

Gjeldsoffer-alliansen mener den økte bruken av kredittkort er på kanten av loven, skriver Aftenposten. Organisasjonen kritiserer bankenes vurdering av kundene. Ifølge finansavtaleloven er lånegiver pliktig til å foreta kredittvurdering av lånegiverne, og til å fraråde lån om de er i tvil. Men GOAs erfaringer er at denne vurderingen altfor ofte er summarisk og mangelfull.

Ifølge avisa anbefaler GOA folk å be om lønnskontokreditt i stedet for å bruke dyre kredittkort. På lønnskontokreditter bør man kunne oppnå ned mot 10-12% rente (ikke overtrekksrente slik Aftenposten uriktig skriver.) Det er vesentlig rimeligere enn dyre kredittkort.
Les mer...

...

Har du kjent den lammende følelsen når regninger dukker opp i posten, og gjemt dem unna i et naivt håp om at de forsvinner? I så fall er du i godt selskap. En av fire lider av regningskrekk, skriver Nationen.
Leder i Gjeldsoffer-alliansen Bengt Arne Scheldt opplever en økning i antall henvendelser fra folk som ikke orker å forholde seg til regningen sine.

– Det kommer folk gråtende inn her med en hel bærepose full av uåpnede regninger, sier han.
Scheldt mener at dette henger sammen med blant annet økt arbeidsledighet og store strømregninger den siste tiden.
Les mer...

...

Stortingsflertallet vil ha veiledende minstesatser for gjeldsofre hvor ingen skyldnere får mindre enn 85 prosent av minstepensjon å leve av. Men regjeringen gir blaffen i flertallet. I de nye månedssatsene for livsopphold som skal gjelde fra 1. juli blir satsen for enslige 658 kroner mindre enn stortingsflertallet går inn for.

- Vi er i sjokk. Det å leve med en gjeldsordning i mange år er økonomisk smalhans, og mange makter det ikke. 17 prosent av alle ordninger sprekker. At regjeringen velger å skvise denne svake gruppen ytterligere, i strid med stortingsflertallets pålegg, er ikke mindre enn hjerterått, sier leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Norge må innføre en ordning der gjelden kan slettes hvis man går personlig konkurs, foreslår Gjeldsoffer-Alliansen. Men Stortinget vil først avvente erfaringene med den nye gjeldsordningsloven, skriver Aftenposten. Politikerne på stortinget vil ikke avvise forslaget, men vil først se på erfaringene med den reviderte gjeldsordningsloven. Mest positiv er SVs Audun Lysbakken, som bebuder initiativ fra SV før sommeren.

- Vi synes innspillene er spennende og er veldig åpne for de tingene de kommer med, sier Lysbakken om forslagene fra Gjeldsoffer-Alliansen.
Les mer...

...

Inkassobyråene går av og til lagt over grensen for hva som kan aksepteres i sin iver etter å få skyldnere til å gjøre opp for seg. Telefonene kommer til alle døgnets tider, og bærer av og til preg av direkte trakassering.
 Gjeldsoffer-alliansen har eksempler på skyldnere som blir oppringt på arbeidsplassen, hvor skyldnere avkreves forklaringer i kollegenes påhør. Også telefonsamtaler til mer eller mindre fjerne familiemedlemmer forekommer.

- Et av de styggeste eksemplene jeg kjenner til var en inkassomedarbeider som ringte til skyldners besteforeldre for å fortelle hvor dårlig barnebarnet var til å gjøre opp regningene sine, sier leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Mange har store problemer med å betale de høye strømregningene sine. Minst 60.000 har fått utsatt betalingen og inkassosakene er mange. Både politikere og strøm- og inkasso-bransjen kritiserer regjeringen, melder NRK.

- Det virker ikke som om politikerne har gjort noe som helst. Det kan jo se ut som om at kraftleverandørene nå har gått halvveis inn i rollen som sosialkontor. Når jeg fikk vite at Steensnæs anbefalte folk om å gå på sosialkontoret med strømregningen dersom de hadde betalingsproblemer, slo det meg at den mannen umulig kan ha noe som helst kontakt med virkeligheten. Han skjønner rett og slett ikke at dette er et stort problem for tusenvis av mennesker, sier GOA-leder Bengt Scheldt til NRK.
Les mer...

...

Hvis du er en av dem som lar økonomien skure og gå selv om du vet at det bærer galt av sted, har engelske forskere gitt lidelsen et navn. De kaller det finansfobi og mener at så mange som ni millioner briter er rammet, skriver Aftenposten.
I Norge er betalingsproblemene i årets første måneder velkjent for forskere, inkassobyråene og finansnæringen. Christian Poppe ved Statens institutt for samfunnsforskning tror finansfobi rett og slett er farlig.
- Vi ser sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykisk helse hver eneste dag. For noen er problemene massive, sier leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.
Les mer...

...

Store uforutsette økninger i kostnadene til strøm kan skape problemer for personer som har inngått gjeldsordning med sine kreditorer.

Barne- og familiedepartementet sender derfor i disse dager et rundskriv til namsmennene hvor det presiseres at personer under gjeldsordning som får store ekstrakostnader, kan få fastsatt økte livsoppholdssatser.
Les mer...

...

Aldri før har så mange misligholdt husleien i Oslo. I Tromsø har saksbunken økt med hundre prosent. Det skorter både på vilje og evne. De siste to årene har antall begjæringer om utkastelse i Bærum økt med 20 prosent. Oslo er fra før verstingen i klassen. Nærmere 40 prosent av alle utkastelser i Norge skjer i hovedstaden.

Året 2002 pyntet ikke på inntrykket. Aldri før har så mange Oslo-borgere "møtt døren" på grunn av manglende husleie. Ved utgangen av året var 5649 begjæringer innkommet - en økning på over 11 prosent. 17 prosent av begjæringene endte med utkastelse, skriver Aftenposten.
Les mer...

...

Grunnen til at vi mener det bør være en etterperiode er at det kan virke urimelig overfor kreditorene om skyldneren kort tid etter en gjeldsordning får arv/gave/gevinst av betydelig omfang. Jeg har forståelse for at skyldnere kan føle at de aldri blir ferdig med gjeldsordningen og at det kan være vanskelig å komme videre. Man skal imidlertid huske at kreditorene ved en gjeldsordning ikke får dekket sine krav fullt ut, altså taper penger. Det kan da virke urimelig at de ikke skal få dekket sine krav hvis skyldnerens økonomi forandrer seg totalt. Dette vil nok ikke forekomme svært ofte, men er en sikkerhetsventil i ekstraordinære tilfeller hvor verdiene er av betydelig omfang, sa Heidi Larsen (H) i sitt innlegg i Odelstinget under behandling av den nye gjeldsordningsloven.
Les mer...

...

Slik jeg ser det, bør ingen være utelukket fra å få gjeldsordning på grunn av gjeld til det offentlige. I en viss utstrekning er det slik i dag. Disse endringene står sentralt i den nye loven, og vil kunne hjelpe en rekke mennesker som hittil ikke har kunnet få gjeldsordning. Henvendelser jeg har mottatt, tyder på at mange av disse har slitt med vanskelighetene i lang tid. Jeg er derfor svært glad for de endringene vi har fått til på disse områdene, skriver barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF).
Les mer...

...

I 1998 lanserte Venstre 17 velbegrunnede og fornuftige forslag til endringer av gjeldsordningsloven. Forslagene ble presentert med brask og bram i pressa av den høyprofilerte advokaten Leon Bodd, nå gruppeleder i Oslo bystyre. Partiet fremsto som forkjempere for en av samfunnets svakeste grupper, gjeldsofferne, og utspillet skapte forventninger og håp hos titusener av gjeldsrammede over hele landet, skriver SVs Rolf Erik Johansen.

Det er underlig at media ikke nevner at en av de mest barbariske og ødeleggende lover i moderne tid nå er blitt dramatisk revidert. Den kan føre til at titusener i årene som kommer vil få mulighet til å ta ansvar for eget liv. Dette er en forbedring som redder mange fra ufattelige ødeleggelser og lidelser, skriver Tore Lende i et debattinnlegg i avisa Norge Idag.

Den tidligere forretningsmannen fra Sandnes, som via sitt eget nettsted har gitt gjeldsoffere et ansikt bl.a. gjennom den selvutleverende oppgaven "Rett til liv", tror den nye loven vil hjelpe mennesker til å få en ny start og bli skapende bidragsytere til samfunnet. BR>Les mer...

...

- Formålet med forslaga om endringar i gjeldsordningslova har vore at det skal bli lettare for skyldnaren å komme fram til ei ordning med offentlege kreditorar. Store skjønnsmessige skattekrav har i mange tilfelle vore ein medvirkande årsak til at næringsdrivande har havna i økonomiske problem, sa stortingsrepresentant Heidi Grande Røys (SV) i sitt innlegg da den nye gjeldsordningslova ble behandla i Stortinget.
Ein slik situasjon treng ikkje å skuldast klanderverdige forhold som gir grunnlag for å nekte gjeldsordning. Både helseproblem og manglande kompetanse, kan avgrense den enkelte si evne til sjølv å rydde opp i eit økonomisk uføre, og manglande ressursar til å innhente profesjonell hjelp til rekneskap kan vere ein annan medvirkande årsak til at skatte- og avgiftsgjelda vert for høg, fremholdt Røys i sitt innlegg.
Les mer...

...

Tidligere banksjef Bjørn Berger, nå økonomisk rådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, rister på hodet over kommunens prioriteringer. Han mener at en økonomisk rådgiver tjener inn lønnen sin mange ganger.

Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen har liten tro på at mer samarbeid med sosialkontorene er en god løsning for Bergen.
- Terskelen for å gå dit er for høy. I tillegg sliter de også med sprengt kapasitet. Og de som jobber der er sosionomer, ikke økonomer, som trengs for å gjøre denne jobben, sier Scheldt.
Les mer...

...

Bergen har lenge vært en av de verste kommunene i landet for gjeldsoffere.

Namsretten i Bergen har i mange år stadfestet gjeldsordninger med vesentlig lenger nedbetalingstid enn f.eks. i Oslo. Nå utmerker Bergen seg igjen, denne gang ved å halvere bemanningen på kommunens gjeldsrådgivningskontor. Allerede før kommunens dramatiske kutt settes ut i livet har kontoret tre måneders ventetid.
- Vi har nesten ikke mulighet til å gi bistand lenger, sier Ove Rønhovde til BT.
Les mer...

...

Det handles på kreditt for 1,9 milliarder i månedene fram til jul. Inkassobyråene forbereder seg på rushtid på nyåret når skyhøye renter slår inn, skriver Dagsavisen.
Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen raser mot finansieringsbransjen, som han mener spekulerer i å gi lån til folk med dårlig betalingsevne.
     - Det er kynisk markedsføring av slike korttidslån, der man spiller på julegavehysteriet for å få vridd ut mest mulig penger av folk. Finansieringsselskapene vet hva de gjør, og gir kreditt og lån til folk de vet ikke er betalingsdyktige. De vil ha dem som kunder, for å få mest mulig penger tilbake i renter og inkassogebyr, sier Scheldt.
Les mer...

...

Mennene bak skandalen Finance Credit har hatt jobben som finansnæringens renovatører. De har tynet dem som ligger under for gjeldstyranniet. Nå sitter de i samme klisteret selv.
Affærene omkring Finance Credit vil trolig gå i lang tid både i rettssaler og mediene. Mye av oppmerksomheten vil fortsatt være rettet mot mulige unnlatelsessynder både fra banker, revisjonsselskaper og kjendiser som har latt seg bruke. Men vi får håpe at vi ikke glemmer å stille spørsmål ved selve virksomhetsområdet. Bør det være tillatt å drive med kjøp og salg av råtten gjeld, og burde det være bedre regulert fra myndighetenes side? Vi skal i hvert fall være klar over at samfunnet med nåværende manglende lovgivning legger godt til rette for svake sjeler som ønsker å gjøre kjappe gevinster. Når gevinstene er store, sitter det som regel igjen noen som også må bokføre tapene, skriver Vårt Land på lederplass.
Les mer...

...

Stortinget mener at aggressive og useriøse kreditorer skal havne bak i køen når gjelden skal inndrives. Leder av finanskomiteen, Siv Jensen (Frp), og saksordfører Torstein Rudihagen (Ap) håper denne lovendringen vil føre til at færre banker gir lån til kunder som ikke burde tatt opp lån, skriver NRK Forbrukerinspektørene.
Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen synes det er flott at politikerne sender de useriøse selskapene bak i køen.
- Jeg tror frarådingsplikten ikke følges noe særlig av en rekke finansieringsinstitusjoner. Vi har merket en økning blant folk som har fått økonomiske problemer på grunn av forbrukslån. Vi får tro at det nå vil bli vanskeligere for disse cowboy-firmaene siden de risikerer å ikke få inn gjelden, sier han.
Les mer...

...

Økende arbeidsledighet og lett tilgang på lån. Det kan være forklaringen på at flere blir gjeldsofre. Ifølge Østlandssendingen har antallet utkastelser i Oslo økt med 13 prosent på ett år.
– Bare man rekker opp til skranken får man lån, sier leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt.
Les mer...

...

Forbrukarrådet åtvarar Stortinget mot å opna for at bankane kan selja lån vidare.
– Dette systemet kan føra til eit hardare press mot låntakarar som får betalingsvanskar, seier direktør Per Anders Stalheim.

Regjeringa vil innføra «verdipapirisering» i Noreg. Under eit slikt system kan bankane selja mange av låna dei har inngått til «spesialforetak», som finansierer sitt kjøp ved å utsteda obligasjonar til investorar og aksjefond over heile verda. For investorane er dette rekna som ei tryggare investering enn aksjar på børsen. For låntakaren kan verdipapirisering derimot føra til verre vilkår, fryktar Forbrukarrådet.
– Vi trur dette systemet kan føra til eit hardare press mot låntakarar som får betalingsvanskar, seier direktør i Forbrukarrådet Per Anders Stalheim til Klassekampen.
Les mer...

...

Ferske tall viser at økningen i inkassosaker er dramatisk, særlig blant unge mellom 18 og 24 år. Hele 69 prosent flere unge kjøper seg til å bli svartelistet som lite kredittverdig, skriver Dagbladet. Leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen mener tallene fra inkassobyråene viser at norsk ungdom får en stadig slappere moral. Scheldt frykter at stadig flere vil begynne å benytte seg av kredittkort som betaling.
Les mer...

...

Bankene har et stort ansvar ved utlån. En bankkunde som misligholdt lånet sitt, fikk det halvert etter en klagerunde i Bankklagenemnda.

Klageren var en uføretrygdet mann som i 2001 søkte om et lån på 50.000 kroner. Mannens inntekt var 98.000 kroner årlig i uføretryd. Mannen fikk først avslag på lånet, men klagde og opplyste at han hadde gode muligheter til å tjene penger gjennom et engasjement i IT-bransjen. Dermed snudde banken og innvilget lånet, skriver Dine Penger.
Les mer...

...

Hos Finanshuset Svendsen og Moen i Rogaland kan du søke om forbrukslån via tekstmelding. Gjeldsoffer-Alliansen frykter at det først og fremst er ungdom som vil sette seg i gjeld. Finanshuset i Sandnes mottar kundens etternavn og personnummer på SMS, og beløpet vedkommende ønsker å låne. Selskapet gjør så en kredittvurdering, og gir inntil 100.000 kroner i forbrukslån.
- Det er bare et nytt ledd i den kjeden som har begynt for lenge siden, med aggressiv markedsføring og fantasifulle påfunn for å få kloa i nye melkekuer. Lettvinte penger, dra til Syden og kose seg. Med de rentene de opererer med må ofte lånet betales både to og tre ganger, sier Bengt Scheldt til TV2.
Les mer...

...

Stor skatte- og avgiftsgjeld til staten skal ikke lenger stå i veien for å få en gjeldsordning. Regjeringen foreslår at det offentlige blir mer likestilt med andre kreditorer, skriver Aftenposten. Forslaget om å åpne for gjeldsordning også for dem med stor skatte- og avgiftsgjeld, vekker positive reaksjoner hos Bengt Scheldt, leder for Gjeldsoffer-Alliansen.
 - Under forutsetning av at man gjør dette, vil jeg hilse det med stor glede, sier Scheldt. Han påpeker at dette har vært den største bøygen i systemet, og at den har utestengt mange mennesker fra gjeldsordning - særlig folk som driver næring.
Les mer...

...

Bankklagenemnda og Gjeldsoffer-Alliansen er bekymret for konsekvensene av norske bankers utlånskåthet.
 - Det er dessverre slik at mange mennesker bør beskyttes mot seg selv. For oss som stadig opplever fortvilte gjeldsslaver som sliter med å finne penger til de mest basale formål, så blir innsigelser om personvern lett til akademiske honnørord, sier Bengt Scheldt til Østlandets Blad.
Les mer...

...

En kvinne henvendte seg til Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) for å be om råd etter at en person i hennes husstand hadde fått innvilget et lån i Bankia Bank i hennes navn ved å oppgi kvinnens fødselsnummer og epostadresse på bankens webside. GOA anbefalte kvinnen å anmelde banken til politiet.
 - Dette er bare helt utrolig. Nå venter vi bare på neste kreative utspill fra finansindustrien, sier Bengt Scheldt i GOA, som er svært kritisk til bankens praksis. Bankia Bank skal nå gås nærmere etter i sømmene av Kredittilsynet, skriver NRK.
Les mer...

...

Inkassobyrået Lindorff har opprettet et selskap for å kunne kjøpe opp misligholdte personlån fra bankene. Dermed omgår de lovens intensjon som krever at bare banker kan kjøpe opp denne type gjeld.
- Det bør være forbud mot enhver overdragelse av gjeld. Inkassobyråer og deres selskaper er langt mer aggressive i innkrevingen enn en vanlig bank, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA), som har fått Forbrukerinspektørene (FBI) i NRK TV til å ta opp denne saken.
Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitet i Oslo sier inkassobyrået ikke bryter lovens bokstav, men lovens intensjon.
- Formelt sett er dette i orden siden selskapet har konsesjon, men når man kjenner bakgrunnen for lovforslaget og Stortingets debatt om saken, er det helt klart at dette ikke var intensjonen, sier Graver til Forbrukerinspektørene.
Les mer...

...

Sørum-lensmann Harald Kopperud må betale fem tusen kroner i bot, etter å ha nektet en kvinne gjeldsordning i sju år. Boten kan også få betydning for Kopperuds stilling. I nær framtid vil 64-åringens skjebne som lensmann bli drøftet i ansettelsesrådet i Romerike politidistrikt, skriver Romerikes Blad.

Bakgrunnen for saken er at en 35 år gammel Sørum-kvinne kjempet i sju år for å oppnå frivillig gjeldsordning, men uten resultat. Til tross for utallige purringer greide aldri lensmannen å få oversendt saken til namsretten.  Gjeldsoffer-Alliansen valgte til slutt å anmelde lensmannen for grov tjenesteforsømmelse, på vegne av kvinnen. Statsadvokaten ga kvinnen rett, og har nå bøtlagt lensmannen for brudd på straffeloven.
Les mer...

...

Hvilket yrke er det mest umoralske? Rett og slett det aller verste? Verre enn halliker og alfonser, narkopushere og postordresvindlere, reklamefolk og journalister? Jeg og min nærmeste familie har hatt sommeropplevelser som gjør svaret krystallklart: Inkassokongene er verst, skriver Ingebrigt Steen Jensen i et innlegg i Vårt Land. I alminnelig jus er det et prinsipp om bevisbyrde, om rimelig tvil, om at det er bedre at ni skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt. I inkassokongenes rike er alt snudd på hodet. Bevisbyrden er omvendt - det er min mor Ingebjørg som må bruke dager på å lete kvitteringer, gå i banken, sjekke og ringe. Og det er åpenbart bedre at ni uskyldige blir truet og fakturert, enn at én skyldig går fri, skriver han.

En ny SIFO-rapport viser at ca. 8 prosent av norske husholdninger - eller om lag 160.000 familier - har hatt tilbakevendende betalingsproblemer i 1999 og 2000. Av disse har nesten halvparten - dvs. rundt 80.000 familier - slitt med gjeldsproblemer. Selv om nesten alle husholdningene med varige betalingsproblemer har gjeld, er det ”bare” 45% som misligholder sine låneforpliktelser, men 1/3 av dem rapporterer om redusert levestandard de siste tre årene. Nærmere halvparten av husholdene må innimellom droppe middagen for å spare penger. (17.04.2001)
Les mer...

...

6000 mennesker ble kastet ut av boligene sine i de største byene her i landet i løpet av fem år. Men mange av utkastelsene skulle aldri ha funnet sted. En rapport fra Byggforsk viser at flere av utkastelsene skyldes elendig samarbeid mellom offentlige etater. I over 1300 saker var det kommunene som begjærte utkastelse av familier og enslige i kommunale boliger. Dette er som regel meget vanskeligstilte personer, som ofte er avhengig av at kommunens sosialkontor betaler husleien, skriver Aftenposten.
Les mer...

...

- Myndighetene går ofte for tøft fram for å drive inn penger. Bidragsfogden og kemneren skaper klienter ved at de kjører folk knallhardt. Dette har ført til at jeg har sett lønnsslipper som er kommet ut i minus etter påleggstrekk. Etter loven skal de ulike instansene samarbeide, men i praksis viser det seg at de ofte sitter på hver sin klode. Jeg ser omtrent hver uke at folk blir trukket for mye, noe som igjen skaper gjeldsslaver. Folk skal betale det de kan uten å bli flådd, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) til Stavanger Aftenblad.
Les mer...

...

Det er ikke forskjell på å pushe kreditt og å pushe narkotika. Først så gir man gratis hasj, så gratis heroin og så er man fanget i garnet. Det samme gjør disse selskapene, først får man betalingsutsettelse, så rentefri, og så husker ikke kunden betingelsene lenger, og da betaler han regninger resten av livet, sier Bengt Scheldt i GOA til Stavanger Aftenblad.
     Han reagerer skrapt på metodene til GE Kapital når de selger kredittkortet "Her & Nå".
     - De utnytter de svakeste i samfunnet og sender sånne brev rett før jul eller over nyttår. Folk lar seg rive med, men ender opp som gjeldsslaver, sier Scheldt.
Les mer...

...

Det finnes useriøse inkassobyråer som lar seg friste.
- Våre tilbakemeldinger går ofte på at inkassobyråene ikke svarer på henvendelser fra skyldnerne. Og selv de som svarer, gjør det dessverre også på en nedlatende og ”kvasimoralsk” måte, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Et inkassobyrå skrev følgende til en skyldner som gjorde innsigelse mot kravet: "Viser til dagens tlf samtale hvor De benekter at De har mottatt noen post fra oss . Merkelig dette her har du ikke dårlig samvittighet eller hva? For ordens skyld foretok jeg en kreditsjekk på dem og det beviste selvsagt min mistanke . De er registrert med innkassosaker."
Dersom kreditor eller inkassator bryter reglene for god inkassoskikk, taper de retten til å kreve deg for kostnader knyttet til inndrivingen.
Les mer...

...

Politimester Jørgen L. Høidahl har tatt lensmann Harald Kopperud i Sørum ut av tjeneste som lensmann mens SEFO-etterforskningen mot ham pågår.
Som ansvarlig for namsmannsfunksjonen i Sørum har lensmannen den siste måneden blitt utsatt for knallhard kritikk, etter at kontoret i flere år har sluppet gjennom langt færre gjeldsordningssaker enn andre lensmannskontor. Det har fått flere til å klage, og Gjeldsoffer-Alliansen har på vegne av en kvinne anmeldt lensmannen for grov tjenesteforsømmelse.

Flere gjeldsofre i Oslo er de siste månedene blitt svindlet eller forsøkt svindlet for sine siste kroner, av økonomiske rådgivere på det private markedet. Nå advarer Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) mot ulvene i rådgiverpels.
     - Vi blir kontaktet av en rekke gjeldsofre som er fralurt penger etter at de har søkt hjelp hos private rådgivere. Men jeg tror vi bare ser toppen av et isfjell. Det er rett og slett hjerterått, og jeg vil nå advare folk på det sterkeste mot disse firmaene, sier lederen for GOA, Bengt Scheldt, til Dagsavisen.
Les mer...

...

Lensmannen i Sørum i Akershus har brukt syv år på å behandle en søknad om gjeldsforhandlinger fra en gjeldsrammet kvinne, men har ennå ikke vært i stand til å få oversendt saken til namsretten. Dette til tross for utallige purringer. Nå har Gjeldsoffer-Alliansen politianmeldt lensmannen for grov tjenesteforsømmelse.
     - De fleste av landets 370 lensmenn gjør en utmerket jobb med gjeldsordningssaker, men dessverre finnes det 20-25 lensmenn som er direkte negative. I disse sakene er det mange triste skjebner, og gjeldsofferne får i disse tilfellene ikke den hjelp de har krav på etter loven, sier leder i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) Bengt Scheldt.
     I saken fra Sørum skylder lensmannen blant annet på stort arbeidspress ved kontoret. Det er en forklaring Scheldt har liten forståelse for. Dette fordi namsmannen etter gjeldsordningsloven har anledning til å oppnevne en medhjelper i slike saker, ofte en advokat, som departementet bekoster. Anmeldelsen fra GOA er oversendt politimesteren i Romerike, og vil bli etterforsket av SEFO.

– Kommunene må hjelpe mer effektivt gjennom rådgivning, og Stortinget må stramme inn lovverket. I dag praktiseres gjeldsordningsloven forskjellig fra landsdel til landsdel, sier Bengt Scheldt til Moss Avis.
     Lederen i Gjeldsoffer-Alliansen tror Norge har de strengeste krav i Europa for innkrevning av offentlig gjeld. Hvis mer enn 60 prosent av gjelden består av skatter, moms og lignende offentlige krav, oppnår heller ikke søkeren gjeldsordning.
     – Kreditorene må samarbeide bedre, mener Bengt Scheldt. I Sverige er det kun kronfogden som krever inn gjeld. Her i landet har vi fire offentlige innkrevningssentraler, som alle presser på den gjeldsrammede uten noen form for samordning.
Les mer...

...

40 prosent av førstegangsetablerere låner 100 prosent av kjøpesummen i dag. Da står det på min vegg med neonlys: Hva med kausjonistene? Hvis vi nå får en ny boble som sprekker, får vi en ny runde med kausjonister som får svi, mener Scheldt.
Gjeldsoffer-alliansen regner med at telefonene fra fortvilte gjeldsofre begynner å strømme inn etter hvert som nyheten om renteøkningen blir kjent i befolkningen. Vårt råd til folk med gjeldsproblemer er å holde tunga rett i munnen og prioritere mellom utgiftene. Betal boliglån og husleie først, sier Bengt Scheldt til Dagsavisen.

- Bolig, strøm, vann og etterhvert også telefon er nødvendig for å kunne fungere i samfunnet. Teleselskapene har et samfunnsansvar for å gi alle muligheten til å ha telefon. Du skal selvsagt betale regningene dine, men tenk om strømleverandørene nektet deg strømabonnement fordi du har lav inntekt? Dette høres ikke bra ut, sier avdelingsdirektør Tom Bolstad i Forbrukerrådet. Han er ifølge Din Side overasket over at teleselskapene kredittvurderer og i mange tilfeller nekter folk telefon.
Les mer...

...

Det finnes ingen faste satser for hvor mye gjeldsofre får beholde av inntekten til å forsørge barn. Men det kan det bli en endring på hvis forslagene til lovendring for gjeldsofre går igjennom. Det er Stavanger Afteblad som skriver dette.
- At skyldneren blir gravid, er for ung eller har tatt opp for mye gjeld er begrunnelser kreditorer ofte bruker for å avslå å bli med på en frivillig gjeldssanering, hevder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA).

- Gjeldsordningsloven skal bli klarere, enklere å forvalte og sikre større likebehandling av gjeldsrammede, sa statsråd Valgerd Svarstad Haugland da hun presenterte Regjeringens forslag til revidering av loven tirsdag. Forslagene går nå til høring, med høringsfrist 1. mai.
I en pressemelding skriver Barne- og familiedepartementet at et hovedproblem er at gjeldsordningsloven på viktige områder praktiseres ulikt. Det gjelder særlig tre forhold: Det ene er vilkårene for å oppnå gjeldsordning - at en er "varig ute av stand" til å oppfylle sine forpliktelser, og at en gjeldsordning ikke vil virke ”støtende”.
Det andre er fastsettelse av hvor stor del av inntekten som kan avsettes til underhold av barn, og det tredje er spørsmålet om hvor lang perioden for gjeldsordningen skal være.
Regjeringen ønsker en presisering på alle disse områdene.
Les mer...

...

At arvesynden fortsatt fungerer som et oppegående system i dagens Norge, er utrolig for de fleste, men dessverre sant. Den lever i beste velgående, i gjeldsordningssaker. Barn av gjeldsofre får sin rikelige andel av arvesynden, i form av kutt i barnetrygd og barnebidrag.
Det er Anne Mørkved som skriver dette i en kronikk i Dagbladet.
Les mer...

...

Stadig flere oslofolk må selge boligen på tvangssalg. Men situasjonen var langt verre påbegynnelsen av 1990-tallet. 352 andelsleiligheter ble auksjonert bort i fjor. Det er en tredjedel mer enn i 1997, opplyser NRK. Tvangssalg av selveierboliger har gått noe ned i samme periode, fra 563 til 532 boliger.
- Det kan virke som om eiere av andelsleiligheter er mer sårbare i et stramt rentemarked. Inngangsbilletten til borettslagsleiligheter er lavere enn for selveierboliger, og da er det naturlig at de med dårligst økonomi kjøper seg inn i dette markedet, sier seksjonssjef i namsretten, Reidar Amble Ommundsen til Aftenposten Aften.

I en kommentar i Østlandssendringens TV-nyheter tirsdag om økningen av tvangssolgte leiligheter i Oslo sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen at bankene fortsatt er ute med sine tilbud og gir 50.000 i lån pr. telefon uten sikkerhet, med svar på tre minutter.
- Jeg vet ikke om bankene har lært nok av den bankkrisen vi har bak oss, sier han.

I underkant av 70.000 norske husholdninger vil ikke klare den høye renten stort lenger. Renteoppgangen rammer dem med høye lån og familier som baserer seg på bare en inntekt, viser en rapport fra Statens Institutt for forbruksforskning (Sifo). Rapporten slår fast at det er grunn til å forvente at en stabil utlånsrente på 9-10 prosent over tid vil føre til en økning i omfanget av gjelds- og betalingsproblemer, skriver Adresseavisen. Den høye renten rammer i første omgang barnefamilier og familier i etableringsfasen. Selv om de fleste bør kunne håndtere denne utgiftsøkningen, vil en plutselig fordobling av renten til 9-10 prosent uansett ha konsekvenser for familiens levekår.
Les mer...

...

70.000 husstander kan få betalingsproblemer dersom renta holder seg høy, viser en beregning fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).
- Det kan gå like ille nå som under den forrige gjeldskrisen, sier advokat og gjeldsofferforkjemper Leon Bodd. Jeg får stadig inn telefoner fra mennesker som har betalingsproblemer etter den forrige gjeldskrisen, sier Bodd.
- Like før jul fikk jeg en henvendelse fra en mann som betalte 17 prosent rente og ikke maktet forpliktelsene lenger. Jeg snakket med banken, som satte renten ned til åtte prosent, sier advokaten.
Les mer...

...

Den sjokkartede renteøkningen i høst har ført til at antall gjeldsoffer har steget kraftig. Økonomiske rådgivere og frivillighetssentraler i de fleste kommuner har stor økning i forespørsler fra folk som sitter i en fortvilt økonomisk situasjon og som ønsker gjeldsordning. Viljen til å hjelpe er til stede, men manglende kunnskaper er ofte et problem. Selv om gjeldsordningsloven har vært gjeldene siden 1993, vet det kommunale hjelpeapparatet alt for lite om regelverket, skriver Adresseavisen. (17.10.1998)

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 20 64 12
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.
Cron Job Starter