Justisminister Dørum har forsvart statens gebyrer bla. med at dette skal medvirke til å opprettholde betalingsmoralen. Denne tenkningen må basere seg på en illusjon av at årsakssammenhengen mellom mennesker og gjeldsproblemer er manglende betalingsvilje. I mange tilfeller ser man det stikk motsatte, at de høye gebyrene forsterker gjeldsproblemer, skriver økonomisk rådgiver Pål R. Bråthen i Sarpsborg kommune i en debattartikkel i Aftenposten.

Bråthen er kritisk til dagens tvangsregime, og til de høye gebyrene. Med rene ord for pengene er dagens gebyrnivå ikke noe annet enn skattlegging av økonomisk vanskeligstilte, mener han.

I mitt arbeid som økonomirådgiver i Sarpsborg Kommune har jeg bistått svært mange med gjeldsproblematikk. Ikke i en eneste sak ville størrelsen på de statlige gebyrene, eller inkassoselskapenes salærer for den saks skyld, medført at vedkommende klient hadde unngått sitt gjeldsproblem. Derimot kan det noen tilfelle sees akkurat det motsatte, at de høye satsene har progridiert et gjeldsproblem.

Årsakene er mange og sammensatte, men noen tendenser kan sees. I Lindorffs eget tall materiale fremgår at det i 70 % av sakene er en lav bruttoinntekt. Hvilket skulle tilsi en høy korrelasjon mellom å ha lav inntekt og gjeldsproblematikk. Når dagens regjering gjennom flere år har reformert og tidvis rasert trygderettigheter får dette konsekvenser på andre områder. Blir man sykemeldt i Norge i dag og sykdomsperioden varer mer en 1 år mister man retten til sykepenger, og går over til annen stønadsform. Disse stønadene medfører et inntektstap for den enkelte på ca 40 % nettoinntekt.

Nå forfaller alle forpliktelser fortløpende helt uavhengig av om man får en store inntektsreduksjon. For kreditorene er det irrelevant om årsaken til inntektsreduksjon er arbeidsledighet, sykdom eller annet. Slik starter mange gjeldsproblemer, man begynner å komme på etterskudd og klarer ikke å ta igjen tapet grunnet midlertidig inntektsreduksjon. I tillegg kommer de psykologiske mekanismene inn. Mange blir deprimert, apatiske og gir helt opp. Når Dørum for noen år siden reduserte inkassoselskapenes salærer så dette fint ut på papiret. I en bransje som er styrt av bedriftsøkonomiske vurderinger medførte dette en mye hardere praktisering, sakene går mye rasker til inkasso og kjøres hurtigere frem. Dette betyr rask påplussing av salærer og gebyrer. Har man et gjeldsproblem er det mekanismer som opprettholder og øker problematikken.

I motsetning til Sverige har Norge opprettet særnamsmannsordninger uten å koordinere utleggstrekkene. Mange namsmenn kan da samtidig komme inn med tvangstrekk. Gjeldsklienten blir da gjort til sosialklient for en periode. Sosialstønad er kun en minimumsstønad, og dermed pådrar den enkelte seg ny gjeld. Dørum skriver at gebyrene for de med lav inntekt ikke er noe problem, da det ikke er noe å oppnå ved utleggstrekk, må kreditorene selv bære utgiftene. Det er kun i to tilfeller dette vil stemme. Dersom en person har en varig inntekt, og denne inntekt ikke er tilstrekkelig til å oppnå utlegg. Pengekravet vil da ikke være innfordringsbart.

Det andre tilfellet er når man blir ansett som varig betalingsudyktig i forhold til sin gjeldsproblematikk. Man vil da kunne fylle kriteriene til å få en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. I alle andre tilfeller hvor man er midlertidig betalingsudyktig vil skyldneren selv måtte bære utgiftene. I eksempelvis Sarpsborg kommune er det kun ca. 10 % av sakene som er gjeldsordningssaker, i de resterende sakene er de fleste kun midlertidig betalingsutdyktige av årsaker bla. nevnt her. Den økende andel av forbruksgjeld som sees i gjeldsordninger, sees lenge før saken blir så alvorlig at det fyller kriteriene til en gjeldsordning. Det vil bedre situasjon dersom man kan få hjemlet en frarådningsplikt tilsvarende den man har i finansavtaleloven overfor banker.

Dog holder ikke en generell frarådningsplikt, når man ser klienter som har så mange som 12-13 kredittkort. Disse kortene blir ofte opptatt som et ledd i et salg i en hvilken som helst butikk. Butikkselgerens fokus vil alltid være selve salget. Mange blir utsatt for dyktige selgeres overtalelseskunster og kjøper ofte både mer og dyrere en de har betalingsevne til. I økonomisk teori snakkes det om "the economic man"; det helt økonomisk rasjonelle menneske, som kun foretar optimale økonomiske beslutninger. Hos gjeldsklienter som har pådratt seg for store månedlige økonomiske forpliktelser, sees causalt psykologiske og irrasjonelle mekanismer. Dermed vil den antatte preventive virkningen ved høye gebyrer ikke ha noen effekt.

Ønsker Dørum virkelig å gjøre noe med dette må han gjøre noe med lovgivningen rundt selve markedsførings mulighetene. Med rene ord for pengene er dagens gebyr nivå ikke noe annet et skattlegging av økonomisk vanskeligstilte.

 

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 20 64 12
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.