Justisdepartementet sendte 22. desember 2008 ut på på høring et forslag om å redusere de skyhøye inkassosalærene. Høringsfristen var 31. mars 2009, og høringsuttalelsene er nå lagt ut på nettet. Her kan vi lese litt av hvert.

Inkassobransjens gråtekoner. Naturligvis kommer inkassobransjen med et samstemt gråtekor for den syke mor, noe annet var det vel ingen som ventet. De spår konkurser og tap av arbeidsplasser. Her kommer Justisdepartementet imidlertid med en riktig perle i høringsnotatet: Mot dette (konkurser og oppsigelser) kan det hevdes at en på denne måten kan frigjøre ressurser til annet samfunnsnyttig arbeid.

I tillegg gjentar inkassobransjen til det kjedsommelige bløffen om at norske inkassobyråer er så mye mer effektive enn i de andre nordiske land. Her er de blitt effektivt satt på plass av en forskningsrapport fra SIFO, som forteller om kun marginale forskjeller. Denne rapporten ser ikke ut til å ha gjort inntrykk på bransjen.

Tunge aktører som Forbrukerrådet og Forbrukerombudet stiller seg som ventet positive til departementets forslag, det samme gjør Statens Innkrevingssentral. Det er imidlertid interessant at også Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har gjort de samme erfaringer som GOA, nemlig at saker med "lett inkassosalær" av en eller annen merkelig årsak ofte kommer for sent frem til skyldneren. Dermed går det rett over til "tungt salær". Dette to-trinns systemet fungerer ikke etter hensikten og bør fjernes.

Det blir nå opp til politikerne hva som blir utfallet av dette fattigdomsbekjempende tiltaket. Les uttalelsene her

 

Kan vi forvente lavere rettsgebyr ved lønnstrekk?

Justisdepartementet har i disse dager ute til høring et forslag om elektronisk kommunikasjon i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet. Les mer

Rettsgebyret ved lønnstrekk er i dag kr. 1.591. Dette påstås å være til selvkost. Når vi ser på dagens rutiner, synes det å kunne stemme. Kreditorene må i dag sende begjæringer om utlegg og forliksklager med vedlegg per post til namsmannen, som foretar en manuell prøving (undersøkelse) av saken, samt registrerer saken i sitt datasystem. Namsmannen videresender deretter saksdokumentene per post til Statens innkrevingssentral, som skanner dokumentene og forbinder dem til den registrerte saken. Innkrevingssentralen arkiverer deretter de fysiske saksdokumentene.

Her bør det være rom for en atskillig raskere og enklere saksgang med elektronisk kommunikasjon. Da bør også rettsgebyret vurderes på nytt. Departementet tar sikte på at endringen av rutinene skal begynne 1. juni 2009. De ønsker i oppstartfasen å prøve ut ordningen med noen få større brukere, for å teste ut sikkerheten.

GOA vil følge opp denne saken og kontakte Finansministeren om rettsgebyret når de nye rutiner begynner å fungere.

Relaterte artikler!