Presse om GOA

Nordmenn forbruker seg til fant, og må stadig oftere ha gjeldsordning. Illustrasjonsbilde. Foto: GobMetha / Shutterstock / NTB

Rekordhøy søkning.

Av Redaksjonen

I fjerde kvartal 2020 økte antallet gjeldsordningssaker til de høyeste nivåene på en årrekke. Da ble det åpnet 828 offentlige gjeldsordningssaker, en økning på 38 prosent sammenlignet med samme periode i 2019, skriver E24.

Under året som ett var økningen på 17 prosent i forhold til 2019. Dette viser månedlige data siden 2015, som Barne- og familiedepartementet har fremskaffet på forespørsel fra E24..

Håkon Bøe i Kreditorforeningen Vest er ikke overbevist om at de nye endringene vil føre til mindre mislighold. Foto: Privat

Av GUNNAR RASI LARSEN
Fra 1. oktober må du ut med halvparten så mye i purregebyr og inkassovarsler. Inkasso-leder frykter konsekvensen blir økt mislighold.

Etter å ha ringt til flere kortselskaper fikk han tilslag på totalt 580.000 kroner.

Det er den som skylder penger som skal betale nødvendige kostnader for inndriving. Ny teknologi og automatisering har redusert disse kostnadene betraktelig. I juni i år vedtok derfor regjeringen å reduseres satsene.

De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er redusert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Hva kan du selv gjøre hvis du opplever at du er i ferd med, eller har mistet kontrollen over egen økonomi?

Økonomiske bekymringer over lang tid kan påvirke din helse negativt, både fysisk og psykisk. Opplever du å ha mistet kontrollen over økonomien er det derfor viktig å ta grep så tidlig som mulig. Nedenfor får du noen tips som kan være til hjelp på veien til å ta tilbake styringen over egen økonomi.

Bankene er ikke opptatt av inntekten til låntakerne når de innvilger forbrukslån, hevder leder av Gjeldsofferalliansen.

DÅRLIG BANKHÅNDVERK: Leder av Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt, er sterkt kritisk til bankenes utlånspraksis for forbrukslån. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Finanstilsynet har konkludert med at bankene gir forbrukslån til folk som aldri skulle ha hatt det. Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen (se faktaramme) er også opptatt av de problemene forbrukslån skaper for vanlige folk. Dårlig kreditthåndverk er en viktig årsak.

- Tidligere var bankene noenlunde edruelige når de behandlet lånesøknader, de så på selvangivelsen og lønnsinntekten. De senere årene har vi fått mange meldinger om at boliglånet ser bra ut med tanke på inntekten, det skaper ikke noe problemer.

De gylne tider er over for finansinstitusjonene som kastet forbrukslån til høy rente etter folk. Nå må institusjonene sjekke hva en kunde har i gjeld før de gir nye lån eller kreditt.  Gjeldsregisteret hindrer nye gjeldsofre, men mange sitter fortsatt i klisteret. .

Tekst: Claude R. Olsen

Fra 1. juli i år fikk Norge tre gjeldsregistre (se faktaboks) som har full oversikt over gjelden til Ola og Kari Nordmann. De kom etter en lånefest der mange tok opp nye forbrukslån eller skaffet seg nye kredittkort for å betale gjeld. Andre brukte forbrukslån og kredittkort til å dekke egenkapitalen ved boliglån.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har innført tre ulike typer gjeldsregistre som blant annet har som hensikt å gjøre det vanskeligere for kunder å få risikable forbrukerlån.

Av Jan Simonsen

Det jubler Gjeldsoffer-Alliansen over.

– Det er minst ti år siden Gjeldsoffer-Alliansen tok opp denne saken, og har siden bearbeidet politikere og media med informasjon og påtrykk. Endelig er registrene på plass, og vil forhåpentlig bremse på den uforsvarlige lånegaloppen som har florert i senere år, sier organisasjonens leder, Bengt Scheldt.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mediene og regjeringen har i det siste rettet et kritisk søkelys mot inkassobransjen. Det er Gjeldsoffer-Alliansen glad for. 17.desember var relevante organisasjoner og offentlige institusjoner på høring med Justisdepartementet.

Av Jan Simonsen

Der kom det blant annet frem at inkassosatsene vil bli fryst på nåværende nivå, 700 kroner, og ikke som opprinnelig foreslått økt til 730 kroner.

Satsen på kr. 700 høres ikke mye ut, men som de fleste gjeldsofre kjenne godt til, blir denne satsen ganget opp etter gjeldens størrelse. Når kravet passerer kr. 250 000, ganges satsen med 20, salæret blir dermed kr. 14 000!

Finanstilsynet vil stramme inn reguleringene på forbrukslån, etter å ha avdekket svak praksis i bankenes vurdering av kundenes evne til å betjene gjeld.

STRENGERE PRAKSIS: Finanstilsynet vil stille strengere krav til bankenes utlånspraksis innen forbrukslån, ifølge nye retningslinjer som er sendt ut på høring. Det har vært kraftig vekst innen forbrukslån de siste årene. | Foto: Robert Schlesinger NTB scanpix.

Økonomer og politikere advarer ungdom mot havne i gjelds- og inkassospiralen. Har du betalingsanmerkninger får du kanskje ikke boliglån.

Av Kjetil Malkenes Hovland

Finanstilsynet vil stramme inn på bankenes utlånspraksis innen forbrukslån.

Det kommer frem i et utkast til nye retningslinjer for bankenes behandling av slike lån som er sendt på høring tirsdag.

– Retningslinjene skal forankre krav til grundig prøving av låntakerens gjeldsbetjeningsevne og sårbarhet, sier direktor for Finanstilsynet Morten Baltzersen.

– Finanstilsynet har erfart at flere banker har svake rutiner på dette området. Blant annet er det avdekket manglende rutiner for å sjekke kundenes betjeningsevne. Retningslinjene vil bli fulgt opp i tilsynsvirksomheten, sier Baltzersen.

AVVIKLET KREDITTKJØP: Fredrik Aasebø er administrerende direktør i Røde Kors Førstehjelp. I 2015 omsatte selskapet for over 42 millioner kroner. Foto: Norges Røde Kors

I flere år har Røde Kors tilbudt hjertestartere og annet livreddende utstyr på avbetaling, til svært høye renter. Etter at VG stilte spørsmål om saken, stoppet organisasjonen kredittsalget.

Av FRANK HAUGSBØ

En kartlegging VG har gjort av produktene i nettbutikken til Røde Kors Førstehjelp, viser at den effektive renten – ifølge nettbutikkens egne opplysninger – har vært på opptil 186 prosent.

Høyre går til krig mot

Av Magnus Buer

Tall fra Barne- og likestillingsdepartementet viser at det var nærmere 400.000 utleggstrekk av lønn i 2010. Det vil si at en del av lønna di automatisk blir trukket hver måned for å nedbetale gjeld.

I Norge er det flere ulike instanser, såkalte særnamsmenn, som har myndighet til å kreve utleggsstrekk. Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener det nåværende systemet for utleggsstrekk ikke gir folk en reell mulighet til å betale for seg.