Bankene er ikke opptatt av inntekten til låntakerne når de innvilger forbrukslån, hevder leder av Gjeldsofferalliansen.

DÅRLIG BANKHÅNDVERK: Leder av Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt, er sterkt kritisk til bankenes utlånspraksis for forbrukslån. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Finanstilsynet har konkludert med at bankene gir forbrukslån til folk som aldri skulle ha hatt det. Bengt Scheldt i Gjeldsofferalliansen (se faktaramme) er også opptatt av de problemene forbrukslån skaper for vanlige folk. Dårlig kreditthåndverk er en viktig årsak.

- Tidligere var bankene noenlunde edruelige når de behandlet lånesøknader, de så på selvangivelsen og lønnsinntekten. De senere årene har vi fått mange meldinger om at boliglånet ser bra ut med tanke på inntekten, det skaper ikke noe problemer.

Les også: En halv million inkassokrav - bomselskapene håver inn

Brydde seg ikke

- Problemet er at flere har fått halvannen million i kredittkortlån på toppen av boliglånet. De meldte ikke fra til bankene at de hadde andre kredittkort, og det var det eneste bankene brydde seg om. Bankene så ikke på inntekten, hevder Scheldt overfor Nettavisen Økonomi.

FAKTA: Gjeldsofferalliansen

  • Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre.
  • GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.
  • Leder i GOA er Bengt Scheld

Låntakerne har derfor mistet boligen på grunn av kredittkortene på toppen. Men Scheldt tror det garantert vil bli en sunnere økonomi i Norge fremover som følge av det nye gjeldsregisteret fra i sommer.

- De som har møtt veggen nå i første omgang, vil oppleve obligatorisk lønnstrekk. Det nytter ikke å søke om gjeldsordning for fersk forbruksgjeld. Men om 2-2,5 år er jeg rimelig sikker på at vi vil se en økning i antall gjeldsordninger i statistikken fra Brønnøysund, sier han.

 

Ser på lønnslippen

Bankene kjenner seg ikke igjen kritikken fra Scheldt. Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian - Kaj-Morten Terning - sier de innhenter selvangivelse og elektronisk lønnslipp når vi kredittvurderer nye lånekunder.

I tillegg henter Bank Norwegian henter data fra gjeldsregistrene til kredittvurderingen og en gang til hvis lån skal utbetales.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier at de innhenter opplysninger fra gjeldsregisteret når folk søker om forbrukslån. I tillegg spør Norges største bank om om annen type gjeld, eksempelvis om boliglån og studielån, samt om kunden har leasingkostnader.

De fleste lånesøknader om forbrukslån i DNB behandles automatisk, men Westerveld sier de også har mulighet til å overstyre dersom det er andre forhold som tilsier det.

 

BRUKER GJELDSREGISTERET: Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier de bruker det nye gjeldsregisteret ved forbrukslån. Foto: Stig B. Fiksdal


Les også: Slik kommer du deg ut av lånefalla- banken kan tvinges til å slette gjeld

 

Veldig bra

Men fra 1. juli i år er altså det nye gjeldsregisteret på plass, som gir bankene bedre oversikt. Scheldt sier de ganske raskt fikk telefoner fra mennesker som ble «stoppet i galeien» i stadig nye lån etter at registeret var på plass.

- Det er veldig bra, registeret burde ha vært plass for seks år siden. Bankene har hatt sine velmaktsdager, og de håper jeg det blir mindre av fremover, sier Scheldt.

Høstens store samtaleemne i boligmarkedet var en innstramming i boliglånsforskriften, men Finanstilsynet ble her stående alene om å ville stramme inn. Det beklager Scheldt.

Les også: Leasingmarkedet er verre enn forbrukslån

 

Hylekor

- Det var et veldig fornuftig forslag fra Finanstilsynet, spesielt når jeg så hylekoret som gikk imot. Dette hylekoret bestod av bankfolk, bygningsbransjen og meglerbransjen. Det var ikke boliglånskundene de gråt for, men sin syke mor, anklager Scheldt.

- Men finansministeren hørte dessverre på disse. Det som imidlertid skurrer hos meg, er hvis man bruker fem ganger bruttoinntekten i maksimal gjeld helt betingelsesløst. Her synes jeg sentralbanksjefen kunne ha kommet med noen kommentarer ved siden av.

Scheldts utgangspunkt er at hvis man tjener 300.000 kroner, kan man antakelig ikke låne noe i det hele tatt, da går det galt. Tjener man derimot 1 million kroner i året, er det gode muligheter for å betjene et lån på 5 millioner.

Les også: Kraftig økning av inkassosaker etter strømsjokket

 

Brukt opp

- Hvis du får tvangstrekk i lønn, kan en enslig person beholde 8874 kroner i måneden til livsopphold, samt 12.000 kroner til husleie i Oslo. Da er nettolønn brukt opp, eksemplifiserer Scheldt.

Flere slet i fjor høst med å klare de økte strømprisene, selv om det i utgangspunktet «bare» betød noen ekstra hundrelapper i måneden for den jevne strømkunde.

- Vi hørte om en del som fikk problemer der. Det evinnelige problemet med mislighold av strømregningen, er at i verste fall kan strømleverandøren stenge av strømmen. Det har forekommet, sier Scheldt.

 

Reforhandling

- Vi fikk en del henvendelser og ga råd om at perioden med høye strømpriser ikke vil vare evig. Vårt råd var å prøve å forhandle om andre lån, få innvilget en periode med avdragsfrihet for å frigjøre midler der og da.

Scheldt minner om at de som ofte har billige husleier, ikke har råd til å bo i dyre leiligheter. Dessverre er dette ofte trekkfulle leiligheter der det går mye strøm til oppvarming.

- De svakeste kommer dårligst ut, fastslår han.

 

Høye volumer

Ifølge Finanstilsynet er misligholdet av usikret kreditt nå kommet opp i høye 9,4 prosent av volumene til slike lån og kreditter. Det har skjedd i en periode med et lavt rentenivå og lav arbeidsledighet.

- Når misligholdet er kommet opp på dette nivået, reflekterer det at det er mange enkeltpersoner som ikke klarer å betjene lånet. Så reflekterer misligholdet at tapene kan øke fremover, selv om de har vært moderate så langt sammenliknet med bankenes netto renteinntekter, og disse lånene har gitt god lønnsomhet.

- Og til tross for at vi har et sterkt kreditorvern i Norge, er det likevel grenser for hvor mye du kan hente hos skyldneren, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til Nettavisen Økonomi.

 

Rask vekst

Baltzersen sier at da de hadde tilsyn hos bankene i fjor, var det en del å kritisere hos flere av bankene. Både de store bankene har en del usikret kreditt, og så er det noen banker som har spesialisert seg på disse lånene, de har usikret kreditt, det vil si forbrukslån som forretningsmodell.

- Disse bankene har vokst mye på kort tid. Det vi påpekte da vi hadde tilsyn, var at betjeningsevnen til kundene i noen tilfeller ikke ble ordentlig vurdert. Det var eksempler på altfor optimistiske vurderinger om hva som var normale utgifter til livsopphold. Noen la ikke inn utgifter til barnehageordninger, skolefritidsordninger ol., forteller Baltzersen.

- Det andre var at det var lagt opp til veldig lange løpetider på lånene, og det er ingen god løsning for en som har mye usikret kreditt og å betale en veldig høy rente lenge. Etter forskriftens krav skal nye usikrede låne nå nedbetales over fem år, sier tilsynsdirektøren.

 

Aggressiv markedsføring

Han peker også på at Finanstilsynet har sett mye aggressiv markedsføring som har bidratt til at mange har tatt opp store usikrede lån.

- Tror du at utlånspraksisen er dårligere hos de nyetablerte forbrukslånsbankene?
- Det kan jeg ikke si. Generelt vil en bank som har høy utlånsvekst over kort tid, enten det er usikret gjeld eller vekst på andre områder, være kjennetegnet ved på at tapene kan bli store. Disse bankene tiltrekker seg ofte kunder som ikke får lån andre steder.

- Er du mer bekymret for volumene av forbrukslån og usikret kreditt nå enn du var for ett år siden?
- Vi har ikke laget noen skala, men har vært urolige for dette i flere år. Det er godt at veksten er kommet ned, og vi har fått på plass en forskriftsregulering samt gjeldsregisteret. Det bidrar til å dempe risikoen overfor enkeltmenneskene og utlånerne.

 

Sårbare

- Hva er du mest redd for skal utløse større tap, er det en renteøkning eller inntektsbortfall for de som har tatt opp slike lån?
- Disse låntakerne har i utgangspunktet en høy rente på forbrukslånet. De er sårbare for tap av inntekt, men de er også sårbare fordi de har tatt opp så store lån. Noen av disse låntakerne kan ha finansiert seg ved å øke lånene gradvis, og så kommer det en dag da de ikke greier å betjene dem. Når de ikke lenger får refinansiering, gir det seg utslag i økt mislighold.

- Selv uten noen renteøkning og vesentlig økning i arbeidsledigheten, kan vi få økte tap og mislighold som følge av at det har vært så sterk volumvekst, svarer Baltzersen.

 

Ingen prognoser

- Tapene vil øke?
- Vi har ingen prognoser, men ser risikoen for at det vil gjøre det, og det tar vi høyde for. Misligholdet øker, og det er ingen pantesikkerhet for långiverne. Da er det en fare for at potensialet av det du kan hente inn gjennom tvangssalg og lønnstrekk osv. kan bli mindre fremover.

Finanstilsynet har ikke statistikk på hva bankene kan ventes å tape på usikret kreditt gjennom en økonomisk syklus, altså oppgangs- og nedgangstider. Norge har ikke hatt alvorlige nedgangstider på mange år.

- Dette er et marked som har vært veldig i vekst, så å se på historisk gjennomsnitt gir ikke et godt grunnlag for å vurdere tapspotensialet, kommenterer Baltzersen.

 

12.12.19 08:13

*Nettavisen Økonomi. https://www.nettavisen.no/okonomi/langer-ut-mot-bankenes-utlanspraksis---bankene-bryr-seg-ikke-om-inntekten/3423888212.html?utm_source=newsletter_180&utm_medium=email&utm_campaign=intervju