Tilsyn vil stramme inn på forbrukslån

Finanstilsynet vil stramme inn reguleringene på forbrukslån, etter å ha avdekket svak praksis i bankenes vurdering av kundenes evne til å betjene gjeld.

STRENGERE PRAKSIS: Finanstilsynet vil stille strengere krav til bankenes utlånspraksis innen forbrukslån, ifølge nye retningslinjer som er sendt ut på høring. Det har vært kraftig vekst innen forbrukslån de siste årene. | Foto: Robert Schlesinger NTB scanpix.


Økonomer og politikere advarer ungdom mot havne i gjelds- og inkassospiralen. Har du betalingsanmerkninger får du kanskje ikke boliglån.

Av Kjetil Malkenes Hovland

 

Finanstilsynet vil stramme inn på bankenes utlånspraksis innen forbrukslån.

Det kommer frem i et utkast til nye retningslinjer for bankenes behandling av slike lån som er sendt på høring tirsdag.

– Retningslinjene skal forankre krav til grundig prøving av låntakerens gjeldsbetjeningsevne og sårbarhet, sier direktor for Finanstilsynet Morten Baltzersen.

– Finanstilsynet har erfart at flere banker har svake rutiner på dette området. Blant annet er det avdekket manglende rutiner for å sjekke kundenes betjeningsevne. Retningslinjene vil bli fulgt opp i tilsynsvirksomheten, sier Baltzersen.

Forbruksbankene må regne med økte kostnader, ifølge Finanstilsynet. Retningslinjene øker nemlig kravene til kredittvurderinger, og kostnadene til innføring av nye rutiner og gjennomføring av søknadsprosesser.

Det å sjekke om folk er i stand til å betjene gjelden sin er en kjerneoppgave for banker og finansforetak, sier tilsynet.

Utkastet til nye retningslinjer setter krav til at bankene skal dokumentere de kredittvurderingene de har gjort av kundene, og setter krav til kundenes betjeningsevne, avdragsbetaling og maksimal samlet gjeld i forhold til inntekt.

Bankenes plikt til å sjekke kundenes betalingsanmerkninger og opplysninger om inntekt og gjeld presiseres også i utkastet, ifølge tilsynet.

Finanstilsynet vil stramme inn på bankenes utlånspraksis innen forbrukslån.

Det kommer frem i et utkast til nye retningslinjer for bankenes behandling av slike lån som er sendt på høring tirsdag.

– Retningslinjene skal forankre krav til grundig prøving av låntakerens gjeldsbetjeningsevne og sårbarhet, sier direktor for Finanstilsynet Morten Baltzersen.

– Finanstilsynet har erfart at flere banker har svake rutiner på dette området. Blant annet er det avdekket manglende rutiner for å sjekke kundenes betjeningsevne. Retningslinjene vil bli fulgt opp i tilsynsvirksomheten, sier Baltzersen.

Forbruksbankene må regne med økte kostnader, ifølge Finanstilsynet. Retningslinjene øker nemlig kravene til kredittvurderinger, og kostnadene til innføring av nye rutiner og gjennomføring av søknadsprosesser.

Det å sjekke om folk er i stand til å betjene gjelden sin er en kjerneoppgave for banker og finansforetak, sier tilsynet.

Utkastet til nye retningslinjer setter krav til at bankene skal dokumentere de kredittvurderingene de har gjort av kundene, og setter krav til kundenes betjeningsevne, avdragsbetaling og maksimal samlet gjeld i forhold til inntekt.

Bankenes plikt til å sjekke kundenes betalingsanmerkninger og opplysninger om inntekt og gjeld presiseres også i utkastet, ifølge tilsynet.

Finanstilsynet innrømmer at det kan reises prinsipielle innvendinger mot å regulere utlånspraksis, men mener likevel at utviklingen i markedet gir grunn til innstramminger.

Den høye rentemarginen på forbrukslån gjør nemlig at bankene kan tåle ganske høye tap på slike lån og likevel oppnå god lønnsomhet, understreker tilsynet.

Men låntakere kan få problemer hvis de ikke kan gjøre opp for seg, og det ønsker Finanstilsynet å motvirke.

Veksten i forbrukslån var på hele 15 prosent i fjor, opp fra 10 prosent vekst året før. Det har skapt uro både hos regjeringen, Finanstilsynet og norske forbrukermyndigheter.

Flere forbruksbanker faller på børsen tirsdag. Norwegian Finans Holding, som eier Bank Norwegian, faller 3,8 prosent. Komplett Bank, som er notert på OTC-listen, faller over 6 prosent. Monobank på Merkur-markedet faller 1,16 prosent.

 

Aktiv markedsføring
Finanstilsynet sier at markedsføringen av forbruksgjeld er aktiv og rentenivået høyt, og at det er fare for at mange tar opp lån de ikke kan betjene.

– Manglende betjeningsevne kan påføre mange låntakere betydelige personlige belastninger, sier Baltzersen.

– Å redusere faren for at folk tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene, er et viktig formål med retningslinjene. Det vil bidra til forbrukerbeskyttelse og til å forebygge utlånstap , sier han.

I tillegg til forbrukslån, som er lån uten noen sikkerhet i bolig eller andre eiendeler, skal retningslinjene også gjelde for kredittkort, ifølge tilsynet.

Finanstilsynet ber banknæringen om merknader til utkastet innen 19. april.

 

Kan måtte endre rutiner
Bank Norwegian sier til E24 at mye av det som Finanstilsynet foreslår bare er en formalisering av det banken allerede gjør. Banken hevder også at den har sterke nok rutiner på å sjekke kundenes betjeningsevne.

Banken har ikke fått vurdert følgene av forslaget ennå, men sier at den kan bli nødt til å endre rutinene noe for søknader om kredittkort hvis tilsynets utkast til retningslinjer blir innført.

Bank Norwegian sier at den avslår 70 prosent av lånesøknadene på grunn av blant annet alder og betalingsanmerkninger, boforhold, inntekt, tidligere gjeld og en vurdering av risiko.

Ytterligere 15 prosent avslår lånene selv eller får avslag etter at banken har gått gjennom søknadene manuelt. Bare 15 prosent av søknadene fører til at lån blir utbetalt.

 

Flere forslag på trappene
Finanstilsynets utspill kommer etter flere initiativ fra regjeringen, som blant annet vil opprette et gjeldsregister senere i år.

Dette tiltaket vil gi bankene bedre oversikt over kundenes gjeldsopptak, og støttes av blant andre Norges Bank.

I tillegg vil regjeringen innføre et forbud mot visse typer reklame for forbrukslån, blant annet for hvor fort du kan få innvilget lånet, samt forbud mot salg via telefon og brev. Flere forbruksbanker frykter konsekvensene av forslaget.

I sine innspill til høringen om reklameforbud tok både Gjeldsoffer-Alliansen og Huseiernes Landsforbund til orde for at regjeringen bør vurdere å sette en øvre grense for rentene på forbrukslån, slik som en rekke andre land har gjort.

Også Forbrukerrådet og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har tidligere bedt regjeringen vurdere et slikt rentetak.

Om innstrammingene skal vedvare kommer an på markedet, ifølge Finanstilsynet.

– Retningslinjene bør imidlertid revurderes, eventuelt avvikles, i lys av markedsutviklingen, skriver tilsynet.

 

Ref: E24

Del artikkelen via sosiale medier.
0
Delt
 

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 20 64 12
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • (Juli 09 – 15).
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.