Leder av Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, mener den lave satsen for livsopphold i Oslo gjør det tilnærmet umulig å komme seg ut av en gjeldskrise.   Foto: Arne Ove Bergo

 

Bor du i Oslo og skylder penger, er minstesatsen for hva du får sitte igjen med av lønna 6.100 kroner. Mange andre steder i landet får du 4.000 kroner mer å leve for.

AV: HANNAH GITMARK

Private kreditorer kan bruke Namsfogden til å tvangstrekke gjeld fra lønnen din dersom du skylder dem penger. Du skal likevel sitte igjen med en sum til nødvendig livsopphold. Denne satsen er pr. i dag ikke lovbestemt, og varierer kraftig ulike steder i Norge.

– Det er opp til det frie skjønnet hvor man skal sette grensen. Namsfogden trenger ikke forholde seg til noe annet enn  det de finner på selv, sier gjeldsrådgiver Torleif Kahrs hos NAV Alna Sosialtjenesten.

Slår alarm

Han slår alarm rundt de store forskjellene i satsene. Dersom du faller under Namsfogdens innkrevingsklør i Oslo, får du sitte igjen med 6.100 kroner etter at de har fått sitt. Det er den laveste satsen i hele Norge, ifølge en undersøkelse Gjeldsofferalliansen har gjort. Til sammenligning bruker flere kommuner satsen som gjelder for gjeldsordningsloven, 10.169 kroner.

– I de 12 årene jeg har jobbet med gjeldsrådgivning er det hele tiden snakket om at livsoppholdssatsene for utleggstrekk skal samordnes. Men det har ikke skjedd noe, sier Kahrs.

Han mener stortingspolitikerne i mange år har vært opptatt av å øke satsen til livsopphold for de som er under offentlig gjeldsordning, men har glemt alle de andre.

– Det er bare de færreste som har gjeldsproblemer som oppfyller de strenge kravene for å få offentlig gjeldsordning. De aller fleste gjeldsproblemer må løses utenfor gjeldsordningsloven. Mange av dem det gjelder må leve under harde trekk fra Namsfogden, sier han.

Tilfellene der Namsfogden griper inn kalles «utleggssaker», og berørte i fjor 220.000 nordmenn.

– Blodig urettferdig

Leder av Gjeldsofferalliansen, Bengt Scheldt, har selv vært gjeldsoffer. Han mener den lave satsen for livsopphold i Oslo gjør det tilnærmet umulig å komme seg ut av en gjeldskrise.

– Det er blodig urettferdig at man i Oslo skal få mye mindre enn i andre kommuner. Namsmannen bidrar til å holde folk fanget. Man kommer seg rett og slett ikke ut av grøfta, sier han.

Scheldt mener satsen bidrar til en ond sirkel.

– Dersom man ikke har råd til en kaffe ute engang kan det fort føre til at man mister det sosiale nettverket. Det igjen kan føre til at en stenger seg inne og får psykiske problemer. Veldig mange av dem som søker hjelp hos oss, sliter med det, sier han.

Lukrativt for kreditorene

Namsfogden i Oslo, Alexander Bye, forstår at ulike geografiske satser er forvirrende, men mener satsen i Oslo er satt etter gjeldende rettspraksis.

– Vi forholder oss til to høyesterettsdommer i fastsettingen av denne satsen. Jeg er klar over at det finnes en del lokal praksis og normer, men da er den ikke begrunnet på korrekt vis, sier han.

Gjeldsrådgiver Torleif Kahrs mener Namsfogden tar feil, og peker på at Oslos livsoppholdssatser går for langt i favør av kreditorenes interesser.

– Vi gjeldsrådgivere forsøker så godt vi kan å hjelpe folk med å komme fram til frivillige løsninger med sine kreditorer. Når livsoppholdsbeløpet hos Namsfogden er lavt, blir tvangstrekkene høyere. Det gjør det mer lukrativt for kreditorene å kreve inn gjeld ved tvang og ikke gjennom andre løsninger, sier han.

– SIFOs sats et minimum

Kahrs mener en minimumssats bør være den satsen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) legger til grunn for nødvendig livsopphold. SIFOs satser ligger i dag på 7.250 kroner eksklusive strøm.

Namsfogden i Oslo, Alexander Bye, stiller seg uforstående til Kahrs påstand.

– SIFOs satser representerer et middelklassebudsjett. Det er ikke noen fattigdomsgrense akkurat, sier han.

– Mener du at 6.100 kroner er nok å overleve på?

– Det er lavt, ja. Men det bør det være. Dette gjelder saker hvor noen har tatt opp gjeld og ikke betalt for seg. Da må man rett og slett regne med å måtte stramme inn.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article474106.ece

Relaterte artikler!