- Stopp inkassohaiene

Nå må Stortinget stanse inkasso-haiene her i landet. De private inkassoselskapene som tar noen helt urimelig høye gebyrer må stanses. Men før dette skjer, må staten selv redusere sine gebyrer, sier gjeldsofrene.

- Man kan ikke forlange at de private inkassobyråene skal redusere sine gebyrer til et normalt nivå, samtidig som statsråd Odd Einar Dørum øker namsmannens gebyrer fra 3000 kroner til 4000 kroner. Det sier leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen. Det er nå flere og flere som reagerer på de enormt høye gebyrene som norske inkassobyråer praktiserer. I følge Gjeldsoffer-Alliansen er disse langt høyere enn tilsvarende gebyrer i våre naboland Sverige og Danmark. Norge ligger på Europa-toppen i gebyrer. Vi er en versting - og gjeldsofrene og de fattige rammes i Norge.

Bengt Scheldt viser til at Gjeldsoffer-Alliansen er en frivillig organisasjon som ble stiftet i 1991 og har som mål å hjelpe andre gjeldsofre. Organisasjonen har på internett følgende hjemmeside: www.gjeld.info

Minstepensjonist med strømregning
- Hvem er det som blir gjeldsoffer?
- Et eksempel på et gjeldsoffer er ei kvinne med minstepensjon og med ei strømregning på 2500 kroner som hun ikke er i stand til å betale. Det første salæret heter lettsalæret. Dette er på cirka 500 kroner. Etter 14 dager vil det komme et nytt beløp på 1060 kroner fra inkassobyrået. En slik regning er ikke rettskraftig.

For at den skal bli rettskraftig må den til forliksrådet. Og her er gebyret 1690 kroner. Dommen i forliksrådet gjør at saken er rettskraftig og at saken er forsikret mot foreldelse i 10 år.
Deretter går man til namsmannen for å få trekk på kvinnens bankkonto for å få inn pengene. Dette var fram til 1. januar i år cirka 3000 kroner. Regjeringen og statsråd Odd Einar Dørum gikk under statsbudsjett-behandlingen i høst inn for å øke den med 25 prosent slik at den er nå cirka 4000 kroner. Regningen på 2500 kroner har gjennom denne prosessen økt til cirka 9.750 kroner. Dette blir dyr strøm for en minstepensjonist som har så lite penger at hun dag for dag må vurdere hva hun skal bruke pengene til, sier Scheldt.

Lensmenn reagerer mot Regjeringen
- Hvordan reagerer lensmennene som i praksis er namsmenn ute i kommunene?
- Reaksjonene er meget sterke fra lensmennenes side. Flere lensmenn har gått ut i media og omtalt rettsgebyret som en skatt på fattigdom. Disse vet hva de snakker om.

- Hvilken belastning representerer de norske inkassobyråene?
- La oss fortsette med å bruke den pensjonerte kvinnen som eksempel. Hun prioriterer alle sine regninger hver måned etter viktighet. Det viktigste betales først. Og så sitter hun igjen med 2500 kroner i strøm som hun ikke har betalt. Inkassobyråene lager mye ubehageligheter for henne ved at de ringer henne både på kveldstid og i helgene. I tillegg må hun betale for helt uvesentlige tjenester hos disse byråene - i stedet for at hun kunne konsentrere seg om de vesentligste regningene, nemlig husleie og strøm.

Norge verst
- Hvordan ligger vi i Norge an i forhold til våre naboland Sverige og Danmark?
- Det er en enorm forskjell mellom Sverige og Danmark på den ene siden - og vi i Norge på den andre siden. Det første gebyret i Norge koster cirka 500 kroner, mot 160 kroner i Sverige for det samme gebyret. Jeg snakket for en tid siden med en i et svensk inkassobyrå. Vedkommende fortalte til meg at det ikke var aktuelt å ta skyhøye gebyrer fra folk fordi dette ville ødelegge for folk slik at de i det hele tatt ikke greide å betale.

Dette ville for det første være til ulempe for de menneskene som kom inn i en gjeldskrise som de ikke kom ut av - og for det andre ville det være til ulempe for inkassobyråene fordi de tapte penger som følge av at folk ikke betalte. Dette er altså politikken til inkassobyråer i våre nabo-land. Men her i Norge er det bare å stå på så hardt som mulig overfor de som det skal innkreves penger fra, sier Scheldt.

- Hvordan kan man få en endring slik at vi får de samme tilstandene i Norge som i Sverige og Danmark?
- Det er helt riktig at det er viktig å få ned de enorme gebyrene fordi de står i det hele tatt ikke i forhold til arbeidet med å effektuere en pengeinnkreving.

Her er det snakk om enorme overskudd som går rett i lomma på inkassoselskapene. Men før man tar tak i dette, må man rydde opp på statlig side først. Regjeringen og statsråd Odd Einar Dørum gikk under statsbudsjett-behandlingen i fjor høst inn for å øke namsmannen gebyr med 25 prosent fra cirka 3000 til 4000 kroner. Og det er helt umulig å gå inn for at de private inkassobyråene skal redusere sine gebyrer kraftig samtidig som staten øker sine gebyrer noe enormt. Derfor vil det være svært viktig for oss å få Stortinget til å snu i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet 13. juni, sier Scheldt.

Politikerne
- Hvordan ser du på argumentasjonen fra statsråd Dørum?
- Han viser til at disse statlige gebyrene må øke så kraftig for å få folk til å betale tidligere. Men det er ikke dette som er saken. Når for eks. ei kvinne som er minstepensjonist, har så dårlig økonomi at hun ikke greier å betale strømregninga i riktig tid, blir ikke strømregningen betalt tidligere om hun får 4000 i krav fra namsmannen enn om hun fra 3000 kroner i krav fra denne instansen.

De voldsomt høye gebyrene fører mennesker med dårlig økonomi, og som sparer så godt de kan, inn i gjeldskriser som de ikke har mulighet for å komme ut av. I Sverige er det ikke 4000 kroner namsmannen skal ha, men 800 kroner. Og i Danmark er satsen 500 kroner. Det er en enorm forskjell mellom Norge på den ene siden og Sverige og Danmark på den andre. Norge krever over tre ganger så mye fra fattige inkassoofre som nabolandene gjør.

Svein Villy Sandnes

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=7462

Relaterte artikler!

 
Cron Job Starter