Regjeringen må trekke tilbake sine forslag om hva gjeldsofre skal ha å leve av, krever et flertall på Stortinget. Uhørt og oppsiktsvekkende at regjeringen igjen handler i strid med Stortingets instruks, sier Finanskomiteens leder Siv Jensen.

De nye reglene for hva folk som er innenfor såkalte gjeldsordninger skal ha å leve av hver måned kan bli et problem for regjeringen. Stikk i strid med klare instrukser fra et flertall på Stortinget (Frp, Ap, SV, Sp og Kystpartiet) risikerer gjeldsofre nå å sitte igjen med 77 prosent av det en minstepensjonist vil få. Allerede i fjor høst ga stortingsflertallet regjeringen beskjed om at den nedre grensen burde være 85 prosent av minstepensjonen. For en enslig person betyr regjeringens forslag 658 kroner mindre å rutte med i måneden. Departementet forslår i et rundskriv at en enslig skal klare seg med 6565 kroner i måneden fra 1. juli, mens et ektepar vil få en grense på 11.116 kroner til sammen.

Nå krever Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at regjeringen umiddelbart trekker forslaget tilbake.

Skjer ikke det, vil Stortinget måtte rette det opp med tilbakevirkende kraft fra høsten, sier Frps nestleder Siv Jensen. Jensen er også leder for Finanskomiteen på Stortinget.

Hun får følge av Sosialistisk Venstrepartis Audun Lysbakken.

Det er helt uakseptabelt. Rundskrivet fra departementet må trekkes tilbake, ellers blir dette den første saken jeg tar opp når Stortinget samles igjen til høsten, sier Lysbakken.

Arbeiderpartiets Torstein Rudibakken er av samme oppfatning:

Regjeringen må rette opp dette med en gang, sier han. Rudibakken var saksordfører da Finanskomiteen behandlet gjeldsordningsloven i fjor høst.

Grovt
Stortingsflertallet karakteriserer regjeringens nye beløpsgrenser som nok et forsøk på omkamp i saker der Stortinget har gitt klar beskjed.
Grovt. Det er en voldsom frekkhet fra regjeringen å bruke sommerferien til å omgå klare instrukser fra Stortinget. Dette veiser en utrolig tungnemhet i regjering og departement. Soleklare instrukser fra Stortinget behandles som vennlige råd, men er altså ikke det, sier Audun Lysbakken.

Siv Jensen er oppgitt, og sier det virker som regjeringen ikke har lært.

Tar de ikke det Stortinget sier alvorlig? Tror de kanskje ikke vi mener det vi sier? Det har vært mye av dette i det siste, og mitt gode råd til regjeringen er å rette opp dette på egen hånd. Ellers kommer Stortinget til å gjøre det så fort vi samles igjen etter ferien sier Jensen, som står på farten til Cuba. Hun legger til at det er viktig å gjøre noe for at levestandarden til gjeldsofre skal komme opp på et mer anstendig nivå.

Materielle årsaker
Stortingsflertallets krav om at ingen skal ha mindre enn 85 prosent av en minstepensjon å leve av, er ikke formulert som et vedtak, men en merknad. Gjeldsoffer-Alliansen var i nær kontakt med Finanskomiteen under behandlingen av loven, og reaksjonen derfra lar ikke vente på seg.
Dette betyr at gjeldsofrene får det relativt verre. De står igjen på stasjonen, mens resten av samfunnet tar toget videre til velstandsøkningen, sier leder for Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt. Han er organisasjonens eneste ansatte.

Han legger til at dette er snakk om folk som jobber like mye som andre mennesker, men som likevel sitter igjen med en lavere sum å leve for.

Det verste er når det er barn med i bildet, poengterer han.

17 prosent av gjeldsordningene oppheves. Dette mener Gjeldsoffer-Alliansen kommer av at flere og flere ikke makter å gjennomføre ordningene. Da livsoppholdssatsen ble løsrevet fra minstepensjonen i 1998, protesterte Gjeldsoffer-Alliansen, som hevdet at flere gjeldsordninger ville bli opphevet dersom vilkårene for gjeldsofrene ble for stramme. Departementet svarte med at få ordningsopphevelser kom av materielle årsaker.

En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) som kom ut nylig, viser imidlertid at nettopp materielle årsaker stort sett er grunnen til opphevelser det at skyldneren ikke har hatt mulighet til å betale det den skal til kreditor. Rapporten slår også fast at funnene «kan tolkes som et uttrykk for at det økonomiske regimet som settes for husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere», og at ordningen tar lite høyde for endringer i søkernes livssituasjon og økonomiske situasjon.

Slike endringer kan være en unge som trenger tannregulering eller en komfyr som ryker. Vi har også eksempler som enslige mødre som sniker på trikken på vei til legevakta med et sykt barn og blir bøtelagt, sier Bengt Scheldt.

De nye reglene for hva folk som er innenfor såkalte gjeldsordninger skal ha å leve av hver måned kan bli et problem for regjeringen. Stikk i strid med klare instrukser fra et flertall på Stortinget (Frp, Ap, SV, Sp og Kystpartiet) risikerer gjeldsofre nå å sitte igjen med 77 prosent av det en minstepensjonist vil få. Allerede i fjor høst ga stortingsflertallet regjeringen beskjed om at den nedre grensen burde være 85 prosent av minstepensjonen. For en enslig person betyr regjeringens forslag 658 kroner mindre å rutte med i måneden. Departementet forslår i et rundskriv at en enslig skal klare seg med 6565 kroner i måneden fra 1. juli, mens et ektepar vil få en grense på 11.116 kroner til sammen.

Nå krever Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at regjeringen umiddelbart trekker forslaget tilbake.

Skjer ikke det, vil Stortinget måtte rette det opp med tilbakevirkende kraft fra høsten, sier Frps nestleder Siv Jensen. Jensen er også leder for Finanskomiteen på Stortinget.

Hun får følge av Sosialistisk Venstrepartis Audun Lysbakken.

Det er helt uakseptabelt. Rundskrivet fra departementet må trekkes tilbake, ellers blir dette den første saken jeg tar opp når Stortinget samles igjen til høsten, sier Lysbakken.

Arbeiderpartiets Torstein Rudibakken er av samme oppfatning:

Regjeringen må rette opp dette med en gang, sier han. Rudibakken var saksordfører da Finanskomiteen behandlet gjeldsordningsloven i fjor høst.

Grovt
Stortingsflertallet karakteriserer regjeringens nye beløpsgrenser som nok et forsøk på omkamp i saker der Stortinget har gitt klar beskjed.

Grovt. Det er en voldsom frekkhet fra regjeringen å bruke sommerferien til å omgå klare instrukser fra Stortinget. Dette veiser en utrolig tungnemhet i regjering og departement. Soleklare instrukser fra Stortinget behandles som vennlige råd, men er altså ikke det, sier Audun Lysbakken.

Siv Jensen er oppgitt, og sier det virker som regjeringen ikke har lært.

Tar de ikke det Stortinget sier alvorlig? Tror de kanskje ikke vi mener det vi sier? Det har vært mye av dette i det siste, og mitt gode råd til regjeringen er å rette opp dette på egen hånd. Ellers kommer Stortinget til å gjøre det så fort vi samles igjen etter ferien sier Jensen, som står på farten til Cuba. Hun legger til at det er viktig å gjøre noe for at levestandarden til gjeldsofre skal komme opp på et mer anstendig nivå.

Materielle årsaker

Stortingsflertallets krav om at ingen skal ha mindre enn 85 prosent av en minstepensjon å leve av, er ikke formulert som et vedtak, men en merknad. Gjeldsoffer-Alliansen var i nær kontakt med Finanskomiteen under behandlingen av loven, og reaksjonen derfra lar ikke vente på seg.

Dette betyr at gjeldsofrene får det relativt verre. De står igjen på stasjonen, mens resten av samfunnet tar toget videre til velstandsøkningen, sier leder for Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt. Han er organisasjonens eneste ansatte.

Han legger til at dette er snakk om folk som jobber like mye som andre mennesker, men som likevel sitter igjen med en lavere sum å leve for.

Det verste er når det er barn med i bildet, poengterer han.

17 prosent av gjeldsordningene oppheves. Dette mener Gjeldsoffer-Alliansen kommer av at flere og flere ikke makter å gjennomføre ordningene. Da livsoppholdssatsen ble løsrevet fra minstepensjonen i 1998, protesterte Gjeldsoffer-Alliansen, som hevdet at flere gjeldsordninger ville bli opphevet dersom vilkårene for gjeldsofrene ble for stramme. Departementet svarte med at få ordningsopphevelser kom av materielle årsaker.

En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) som kom ut nylig, viser imidlertid at nettopp materielle årsaker stort sett er grunnen til opphevelser det at skyldneren ikke har hatt mulighet til å betale det den skal til kreditor. Rapporten slår også fast at funnene «kan tolkes som et uttrykk for at det økonomiske regimet som settes for husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere», og at ordningen tar lite høyde for endringer i søkernes livssituasjon og økonomiske situasjon.

Slike endringer kan være en unge som trenger tannregulering eller en komfyr som ryker. Vi har også eksempler som enslige mødre som sniker på trikken på vei til legevakta med et sykt barn og blir bøtelagt, sier Bengt Scheldt.

http://www.klassekampen.no/23887/article/item/null/krever-full-retrett

Relaterte artikler!