Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

~ Arnulf Øverland

Sakset fra Gjeldsoffer Alliansen 28.09.2010:
Mye har i årenes løp kommet frem om inkassobyrået Lindorffs terrorisering av gjeldsofre, men dagens historie slår alt! Saken vi skal fortelle om skjedde i januar 2009, men det er først nå at moren, som mistet sitt eneste barn, ser seg i stand til å fortelle hva som har skjedd.

En ung mann, bosatt i Nord-Norge, hadde tatt opp lån for å kjøpe seg en bil og etter hvert en snøscooter. Han var i arbeid, men økonomisk styring var ikke hans sterkeste side. Da noen avdrag på lånene uteble, overlot banken saken til Lindorff, som satte i gang sin ”oppsøker”. (”Oppsøker” er en tittel Lindorff bruker på denne kategorien ansatte.) Vedkommende ”oppsøker” var svært pågående og ringte den unge mannen gjentatte ganger. Unggutten hadde imidlertid bare sin lønn og kunne ikke betale alt som ble forlangt.

”Oppsøkeren” begynte etter dette å komme til huset hvor unggutten bodde sammen med sin mor, han parkerte flere ganger i husets oppkjørsel om kvelden med billysene rettet inn i stuen. Ved et tilfelle oppdaget moren en morgen at det var fotspor i snøen bak huset. Noen hadde altså om natten gått rundt huset. Moren har i ettertid fått stor angst etter denne krenkelsen av privatlivets fred. Når det er mørkt, må baksiden av huset sjekkes, står han der fremdeles?

I januar 2009 kom ”oppsøkeren” til skyldners arbeidsgiver, og spurte høyt og tydelig etter den unge mannen. I flere vitners nærvær fortalte han at han kom fra Lindorff, han fortalte hvor mye vedkommende skyldte og at nå skulle kjøretøyene hentes. Han nevnte også navnet på en annen ungdom som hadde gjeld til Lindorff (vedkommende arbeidet ikke i firmaet.) De tilstedeværende reagerte kraftig på dette.

”Oppsøkeren” fortalte under samtalen med arbeidsgiveren at han levde godt på timelønn fra Lindorff, da det var mange unge som slet økonomisk. Han fortalte videre at han hadde jaktet på den unge mannen i to uker, og at han hadde vært på adressen hans kl. 01:30 forrige natt.

Den unge mannen var ute på oppdrag, men han må på en eller annen måte fått beskjed om hva som hadde skjedd på arbeidsplassen. Sannsynligvis har en arbeidskamerat sendt en SMS til ham og fortalt hva som hadde skjedd. En halvtime før arbeidsdagens slutt forlot den unge mannen sin arbeidsplass, kjørte hjem til sin bestefar og lånte et haglegevær. Hans siste ferd gikk til en gammel løe i nærheten. Utpå ettermiddagen hørte naboer et skudd, men de la ikke stor vekt på det.

Unggutten ble naturligvis savnet og leting satt i gang. Først tre dager senere ble han funnet, og politiet ble varslet.

* * * *

Moren til den unge mannen anmeldte Lindorffs ”oppsøker” til politiet for krenkende adferd, og saken ble etterforsket. Det kom da frem at vedkommende kjørte rundt med et balltre i bilen når han var ute på oppdrag! Vedkommende hadde jobbet i Lindorff i seks år.

Politiet kontaktet Lindorff sentralt for å få klarhet i ”oppsøkerens” ansettelsesforhold. De ble satt over til en navngitt person i Tromsø, (en tidligere politimann) som bekreftet ansettelsen. Det ble også spurt om forholdet til taushetsplikt, svaret var at den var absolutt. Politiet spurte om ”oppsøkeren” hadde underskrevet en kontrakt om taushetsplikt. Dette måtte undersøkes, og etter en stund kom det melding fra administrasjonen i Oslo, de fant ingen kontrakt med denne ”oppsøkeren”. Han hadde altså vært ansatt seks år uten noen kontrakt om taushetsplikt! Hva slags rutiner er dette for Nordens største inkassobyrå?

Politiet ila ”oppsøkeren” en bot på kr. 5.000,- for overtredelse av straffeloven § 390 a : Skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. En svært liten sum for et ungt liv.

Spørsmål som vi vil ha svar på:

Hva er Lindorffs rutiner ved ansettelse av personell som skal ha fysisk kontakt med publikum?

Blir disse personene intervjuet?

Stilles det noen krav til vandel?

Hvordan er opplæringen av dette personellet, f. eks på inkassoloven?

Hva er Lindorffs rutiner dersom det kommer klager på ansatte?

Lindorff opererer med at en del ansatte er tidligere politimenn, er dette for å legitimere en oppførsel som ikke er særlig legitim?

GOA og media er svært interessert i å høre om andre tilfeller av hensynsløs adferd hos inkassobransjen.

Ta kontakt med Gjeldsoffer alliansen på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

http://www.folkets.info/2011/lindorff-drev-ung-mann-d%C3%B8den/

Relaterte artikler!