Presseklipp

- Vi er best i Norge i Kristiansand. Ingen har mindre utestående enn oss. Grunnen er at vi møter alle med «kan vi hjelpe deg å betale». Vi finner løsninger. Ingen liker å være skyldnere, sier den nå pensjonerte kemneren i Kristiansand Egil Bjørgum i et avskjedsintervju i Fædrelandsvennen.

Ifølge avisa har Bjørgun stort sett gitt blaffen i retningslinjene fra skattedirektorat og finansdepartement.

- De vil bruke tvang. Men inkasso og greier øker jo bare skylden for folk. De burde høre på meg. Vår løsning har gitt best resultater, påpeker han.

Gjeldsoffer-Alliansen har politianmeldt Lindorff for svindelforsøk. Bakgrunnen er de opplysningene som kom fram i «TV 2 hjelper deg» 16. november.

- Mange mennesker fikk inkasso på krav som beviselig var betalt. Skriftlige klager vedlagt kvitteringer stoppet ikke Lindorff, råkjøret bare forsatte. Det hele minner om et systematisk svindelforsøk i stor målestokk, sier Bengt Scheldt i GOA.

Antall inkassosaker har eksplodert de siste årene. Mange av kravene viser seg å være uriktige, og Lindorff er en av gjengangerne. Bengt Scheldt, leder av Gjeldsoffer-Alliansen, mener at en del kan skyldes kompetansenivået til selskapenes kundebehandlere.

- Kompetansen til kundebehandlere i inkassobyråene kunne generelt vært atskillig bedre. Jeg må si jeg er skuffet fra tid til annen når jeg ser hva de kan prestere, sier Scheldt.

Leder i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA), Bengt Scheldt, er rasende på det han oppfatter som et personlig svik fra justisministeren, skriver Dagsavisen.
– I 1997 kom han hit før valget på stemmefiske. Han holdt et fengende innlegg på årsmøtet vårt, og framstilte seg som gjeldsofrenes venn og støttespiller. Men som politiker sparker han de fattigste som ligger nede ved å øke gebyrene ved inkasso, sier Scheldt.
Statssekretær Trond Prytz har uttalt at «det skal koste når det blir inkasso», noe Scheldt føler er et spark til gjeldsofre. Opposisjonen har vært kritiske til de økte inkassogebyrene som regjeringen har innført, men før sommeren varslet det rød-grønne regjeringsalternativet at de ikke ville binde seg til å senke gebyrene.

I DnB NORs nye studentpakke ligger det et betalingskort og et kredittkort med en maks grense på 25.000 kroner, skriver forbruker.no. Renten er på 17,4 prosent i året, dersom en ikke betaler regningen innen forfall.
- Jeg har bare ventet på dette. Vi har i dag mer i gjeld enn før den siste bankkrisen. Jeg synes DnB NOR opptrer uanstendig. Det burde vært ulovlig. Dette er kynisk gambling, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen. Han advarer mot kredittkort, og ser på det å få et kredittkort som å få et lån uten søknad og kredittvurdering.

- Gebyrene for tvangsinndrivningssaker funger slik at det er lett å få inntrykk av at det først og fremst er inntektene som interesserer myndighetene. Det sier lensmann Willy Aune i Røros til Adresseavisen. Han er styremedlem i Lensmannslaget i Sør-Trøndelag og sier at hele lensmannsetaten reagerer på utviklingen.

- Lensmannen er ofte den som foretar tvangsinndrivelser, og slik systemet i dag fungerer er det de fattigste av de fattige som rammes. Fra politisk hold er det sagt at gebyrnivået skal virke avskrekkende og få folk til å tenke seg om før de stifter gjeld. Jeg tror bare ikke at det virker slik. Bøtenivået i trafikken kan kanskje virke som et lite skremsel, men hvem tenker på inkassogebyr om de f.eks. låner litt for mye i forhold til det de risikerer å måtte betale om renta stiger et par hakk, sier lensmann Willy Aune.

6 500 familier vil i år miste hjemmene sine på grunn av gjeldsproblemer. Mens staten håver inn nesten 40 millioner kroner i rettsgebyrer. Anslagsvis 3100 familier vil oppleve at boligen blir tvangssolgt, mens 3400 familier kommer til å bli kastet ut av leide boliger i løpet av året, skriver Dagbladet.

Skyhøye inkassokostnader er ingen naturlov. I Sverige nøyer staten seg med småpenger i gebyrer, og inkassobyråene får bare smuler fra skyldnerne. I Norge er salæret på en middels stor inkassosak 25 ganger høyere enn det svenske, og det stopper ikke der: Mens den norske staten krever mer enn 6000 kroner i gebyrer for en sak som går helt til utlegg og trekk i lønn, nøyer svenske myndigheter seg med 800 kroner.

For tre år siden satte regjeringen søkelyset på inkassoselskapene. Urimelig høye salærer drev mange over fattigdomsgrensen. Siden den gang har staten selv økt sine gebyrer langt over normal prisstigning. Namsmannen i Vefsn er rystet og frykter at staten skaper nye gjeldsoffer, skriver Helgeland Arbeiderblad på lederplass.

Det er ingen tvil om at det finnes noen som tar for lett på regninger. Det er dessverre ikke alle som ser det som en æressak å gjøre opp gammel gjeld. Men samfunnet har allerede gode systemer for å drive inn gjeld. I første omgang med hjelp av inkassoselskaper, men også ved hjelp av tvangsforretninger om nødvendig. Som regel er det nok å etablere lønnstrekk gjennom arbeidsgiveren. I gitte situasjoner kan selv de mest pliktoppfyllende oppføre seg irrasjonelt slik at ubetalte regninger blir liggende. Likevel er vi overbevist om at de aller flest ønsker intenst å kunne gjøre opp for seg. Med skyhøye gebyrer gjør staten det enda vanskeligere for dem som allerede har det vanskelig, mener avisa.

Staten bruker fattige som melkeku, skriver Romerikes Blad på lederplass. Både private og offentlige gjeldsgebyrer er altfor høye. Aftenposten har i en rekke artikler satt søkelys på denne urettferdighet satt i system. Det er usosialt at statlige gebyrer – i realiteten en skatt på ubetalte regninger – må betales av de fattigste i samfunnet, mener avisa.

Staten er i tillegg den minst fleksible kreditor vi har – med de ekstrabelastninger det medfører for alle dem som fra før sliter med betalingsproblemer. Statens innkrevingsregime må endres. Men vi er i tvil om justisminister Odd Einar Dørum evner å foreta seg noe. De uttalelser han hittil er kommet med vitner om handlingslammelse. Det er dyrt å være fattig, og myndighetene legger stein til byrden med ublu gebyrer i inkassosaker, skriver avisa.