Ei regning på 210 kroner vokste raskt til nesten 7.300, som følge av statens skyhøye gebyrer. Namsmann Anbjørn Falkmo i Vefsn er rystet, og ber folk være nøye med småregningene. Dette kommer til å skape mange flere gjeldofre, sier han. I likhet med mange andre namsmenn har Falkmo fått en flau smak i munnen av de høye gebyrene. Han har ingen tro på at trusselen om sterk svie på pungen vil gjøre folk til bedre betalere.

– Det er jo sagt at det skal virke preventivt, men det bidrar mye sterkere til økte inntekter til staten. Jeg vil tro at dette gir stadig flere betalingsproblemer, sier han.

Les mer …

Aldri har staten tjent så mye på folk som ikke betaler regningene sine. I fjor tok namsmennene inn 389 millioner kroner i gebyrer, opp fra 312 millioner i 2003. I år settes det ny rekord igjen, skriver Aftenposten på lederplass.

De høye gebyrene skal virke preventivt, men saken lukter ille fordi justisminister Odd Einar Dørum i 2002 kuttet inkassoselskapenes salærer i sin "kamp mot fattigdom". Siden har han altså doblet statens egne inkassoinntekter, og det er selvfølgelig mennesker med betalingsproblemer som rammes. Det er som vanlig dyrt å være fattig.

Justisministeren må komme på banen med en god begrunnelse, eller redusere de statlige gebyrene i tråd med sin egen fattigdomspolitikk, mener avisa.

Les mer …

Uten lovhjemmel har Oslo kommune i 20 år tatt seg betalt for å drive inn penger fra ansatte med betalingsproblemer. Kommunen trekker 85,50 pr. måned i gebyr fra den ansatte. Men det ulovlige gebyret bekymrer ikke byrådet i Oslo.

- Man finner ikke hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven eller dekningsloven for at den trekkpliktige arbeidsgiver kan kreve gebyr for trekket, sier lovrådgiver Vibeke Løvold i Justis- og politidepartementet.

 

- Trekk i lønn skal ha et klart og tydelig hjemmelsgrunnlag, enten i lov eller i individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Har man ikke avtale, foreligger det ikke hjemmel, sier avdelingsdirektør Ragnhild Nordaas i Arbeids- og sosialdepartementet. Les mer på aftenposten.no

Mange har fått inkassovarsel én eller flere ganger i sitt liv og vet at det ikke er en hyggelig opplevelse. Det skal det heller ikke være. Inkasso inngår i et utrivelig, men nødvendig, system som skal skape trygghet for at folk gjør opp for seg. Det er viktig for måten vår økonomi virker på. Men det forsvarer ikke at staten har gjort personer med betalingsproblemer til en melkeku, skriver Aftenposten på lederplass.

Så langt har ingen påvist at de høye gebyrene er viktige for nordmenns betalingsmoral. Statssekretæren som justisminister Odd Einar Dørum har sendt ut i krigen på sine vegne, har derfor hatt en nokså håpløs oppgave. Han har måttet innrømme at også hensynet til statens inntekter ligger bak økningen i gebyrsatsene de senere årene. Vi snakker altså om en skatt på ubetalte regninger og en ekstraskatt på personlige problemer og manglende kunnskaper, skriver avisa.

Les mer …

Striden rundt Oslo kommunes gebyrer for ansatte med betalingsproblemer havner nå i rettsapparatet. Gjeldsoffer-Alliansen er i ferd med å sende inn en forliksklage på vegne sine medlemmer som er rammet av kommunens ulovlige gebyrer.
- Vi kommer til å kreve at de får gebyrene tilbakebetalt, pluss renter, sier leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

 

Han er kraftig provosert over at finansbyråd André Støylen (H) mener at mangel på hjemmel er uproblematisk. Tidligere i uken uttalte han at "det er forskjell på ikke å ha hjemmel og ikke å ha lov".
- Jeg synes det er veldig provoserende å løfte problemene over på de svakeste av de svake på den måten. Først kommer inkassobyråene og flår dem, og så kommer kommunen etterpå og sparker dem mens de ligger nede, sier Scheldt.

Les mer …

Stadig flere søker hjelp hos namsmannen. Lett tilgjengelige lån og slapp kredittvurdering er forklaringen, skriver Romerikes Blad. Etter mange års erfaring med gjeldssaker hos namsmannen, mener Berit Judre hos namsmannen i Skedsmo at kredittmarkedet er mer slepphendt enn noen gang. - Ja, selv verre enn på starten av 90-tallet. I mange av sakene våre ser vi at folk er gitt kreditter de aldri skulle ha hatt. Verken inntekt eller gjeldsbyrde ved låneopptaket burde kvalifisert til å få innvilget nye lån. Kredittvurderingen synes mange steder svært slapp. Det ser det ut til å være nesten fritt fram både i forhold til forbrukslån og kjøpskreditter, men så er jo renten ofte langt over 20 prosent, sier hun.

Les mer …

Om oss

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Leder i GOA er Bengt Scheldt.

GOA ble stiftet i 1991 og har ca. 700 medlemmer.

I Gjeldsoffer-Alliansens formålsparagraf står det:

«Gjeldsoffer-Alliansen er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsoffere, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover. Organisasjonen skal arbeide for å spre kunnskap om gjeldskrisens konsekvenser for samfunnet på kort og lang sikt.

Et gjeldsoffer defineres som en privatperson med en gjeldsbyrde han/hun i utgangspunktet greide å betjene, men som på grunn av forhold vedkommende ikke har vært herre over er blitt umulig å betjene i overskuelig fremtid.
Organisasjonen er nøytral i forhold til partipolitikk og livssyn.»les mer

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Hvordan kontakter du GOA?

Vår post- og besøksadresse er:

  • Pilestredet 17
    0164 Oslo.

Besøk kun etter timeavtale! Vi har stor pågang.

  • +47 22 20 64 12
  • Kontoret er åpent 09 - 16.
  • Vi leser alle meldinger vi mottar, men av kapasitetshensyn må vi prioritere å besvare våre medlemmer.
Cron Job Starter