Forliksråd

1. Jeg har mottatt et brev fra forliksrådet om at noen har tatt ut en forliksklage mot meg. Jeg er uenig i hele eller deler av kravet. Hva gjør jeg?

Da må du krysse av for svaralternativet ”Jeg godtar ikke klagerens påstand.” Det er lurt å begrunne hvorfor du mener at kravet er feil allerede i tilsvaret, og legge ved kopi av all relevant korrespondanse og dokumentasjon. Alternativt kan du sende svarskjemaet innen fristen og ettersende et utvidet tilsvar til forliksrådet hvor du begrunner og dokumenterer synspunktene dine. Når du velger dette svaralternativet vil forliksrådet innkalle til møte. Da må du møte fram i rådet for å presentere saken din.

Vi fraråder at du velger dette svaralternativet hvis du på forhånd vet at du ikke vil møte fram i forliksrådet. Det eneste du kan oppnå med det er en utsettelse av uteblivelsesdommen. Dessuten påfører du kreditor og forliksrådet unødig merarbeid. Forliksrådet og kreditor sitter jo og venter på deg, uten at du dukker opp. Det setter deg i et veldig dårlig lys.

2. Jeg har mottatt et brev fra forliksrådet om at noen har tatt ut en forliksklage mot meg. Kravet er antagelig riktig, men jeg har ikke penger til å betale. Hva gjør jeg?
I et slikt tilfelle har du to gode og et dårlig alternativ: Det første alternativet er å krysse av for ”Jeg godtar klagerens påstand, men ønsker forhandlinger” i svarskjemaet. Dette er i mange tilfeller den beste løsningen, særlig hvis betalingsproblemene dine er midlertidige.

Når du møter fram til forhandlinger vil forliksrådet hjelpe deg med å forsøke å få på plass en betalingsavtale med kreditor. I slike tilfeller er det ikke uvanlig at kreditor går med på for eksempel å stryke renter og omkostninger, fryse renteberegning, redusere hovedstol eller gi andre lettelser i vilkårene. Noen kredittkortselskaper og banker går under slike forhandlinger med på å regulere ned rentesatsen til dagens nivå eller lavere hvis de blir spurt om det.

Det er viktig at du tar med deg en oppstilling som viser hvor mye du kan betale til kreditorene hver måned, samt hvordan dette er beregnet. Ta også med dokumentasjon over alle inntekter og alle faste utgifter som du kan forevise. Men husk at du aldri må inngå avtaler som du ikke kan overholde.

Det andre alternativet er å krysse av for ”Jeg godtar klagerens påstand” i svarskjemaet. I et slikt tilfelle vil forliksrådet avsi en såkalt erkjent dom i tilsvarsordningen, og du blir dømt til å betale kravet innen 14 dager etter forkynnelse. Dette alternativet passer best hvis du ikke orker å møte kreditoren din ansikt til ansikt akkurat nå. Når dommen kommer kan du i stedet prøve å forhandle skriftlig om en betalingsavtale. Alternativet passer også hvis du er på vei inn i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, og har så massive gjeldsproblemer at du er varig ute av stand til å betjene gjelden. Da har du lite å tjene på å forhandle om en ordning i forliksrådet.

Det dårligste alternativet, som altfor mange velger, er å forholde seg passiv og unnlate å sende inn svarskjemaet. Da får du en uteblivelsesdom i tilsvarsordningen, og en betalingsanmerkning som vil forfølge deg i lang tid fremover. Du mister også muligheten til å få hjelp fra forliksrådet til å komme fram til en betalingsavtale med kreditor som du kan leve med. Det er bare dumt.

3. Jeg inngikk betalingsavtale med inkassobyrået. Likevel har de tatt ut forliksklage mot meg. Hva gjør jeg?
Dette har inkassobyrået anledning til å gjøre hvis du ikke overholder den betalingsavtalen du har inngått, dvs. hvis du hopper over et eller flere avdrag eller oversitter betalingsfristen. I et slikt tilfelle anbefaler vi at du godtar klagerens påstand og ber om forhandlinger. Da kan du møte fram i forliksrådet, forklare hvorfor du ikke var i stand til å følge opp den opprinnelige avtalen og be om en ny avtale. Men igjen, husk at du aldri skal inngå avtaler som du ikke er i stand til å overholde.

Hvis inkassobyrået tar ut forliksklage mot deg til tross for at du har overholdt den inngåtte betalingsavtalen, anbefaler vi at bestrider omkostningsdelen av kravet. Det vil trolig være i strid med reglene for god inkassoskikk å ta ut forliksklage i et slikt tilfelle. Da vil retten til å ilegge inkassosalær falle bort. Husk at du må dokumentere påstandene dine i forliksrådet, i dette tilfellet med kopi av betalingsavtalen og kvitteringene.

4. Jeg besvarte ikke henvendelsen fra forliksrådet da forliksklagen ble forkynt. Nå har jeg fått en uteblivelsesdom. Kan jeg gjøre noe med den?
Ja, du kan be om såkalt oppfriskning. Hvis du krever dette innen ankefristen på en måned har du rett til å få behandlet saken i forliksrådet på nytt.

Den som krever oppfriskning må vanligvis deponere et beløp som tilsvarer idømte rettslige sakskostnader. Dette beløpet er i de fleste tilfeller 2 x R (R = 860 kroner) eventuelt pluss moms. I tillegg til dette må du betale rettens gebyr 1 x R for å få saken opp på nytt.

Deponering betyr at forliksrådet tar vare på pengene inntil det er avgjort om du skal betale sakskostnader eller ikke. Vinner du får du pengene tilbake, taper du utbetales beløpet til kreditor som avdrag på gjelden. Men rettens gebyr må du betale selv.

5. Jeg var i utlandet da forliksrådet sendte forliksklagen til meg. Derfor ble pålegget om tilsvar ikke besvart. Ankefristen i uteblivelsesdommen gikk også mens jeg var utenlands. Kravet er ikke riktig. Kan jeg gjøre noe med en slik uteblivelsesdom?

Også i et slikt tilfelle kan du be om oppfriskning. Men her er fristen gått ut, og dommen er rettskraftig. I et slikt tilfelle har du ingen automatisk rett til ny behandling. Du bør likevel ha gode muligheter til å få opp saken igjen hvis du ber om såkalt oppreisning for fristoversittelse. Da vil forliksrådet vurdere om du er å laste for at fristen er oversittet.

Hvis du dokumenterer utenlandsoppholdet med kopi av billettstammer, hvor det klart fremkommer at du har vært bortreist i hele denne perioden, vil konklusjonen trolig være at du ikke er å bebreide for at du ikke søkte om oppfriskning innen fristen gikk ut. Da vil du få ny behandling. Be også om fritak for å deponere for omkostningene. Du kan bli fritatt for å deponere hvis du kan sannsynliggjøre at uteblivelsen skyldes gyldig forfall som ikke kunne opplyses om i tide, eller at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette.



6. Jeg har hatt dialog om gjeldsproblemene mine med både kreditor og inkassobyrå hele veien, og jeg dokumenterte ovenfor kreditor hvor lite jeg har å leve for før saken gikk til inkasso. Min oppstilling går i minus hver måned. Jeg tilbød meg å skrive under på et gjeldsbrev, men det var de ikke interessert i så lenge jeg ikke kunne betale noe. Likevel har inkassobyrået tatt ut forliksklage, og der krever de at jeg skal dekke inkassogebyr og alle omkostninger. Kan jeg gjøre noe med det?

I et slikt tilfelle kan forliksrådet komme til at inkassosalæret skal falle bort. Begrunnelsen for dette er at inkassoloven pgf. 17 krever at alle inkassotiltak som er satt i verk skal være nødvendige. Det fremgår av forarbeidene til inkassoloven at kostnader til utenrettslig inndriving helt eller delvis kan bli ansett som unødvendige dersom det var ”absolutt på det rene at inndrivingsforsøket ikke ville lykkes.” Dokumentasjon for dette finnes i Ot. prp. nr. 2 (1987-88) s. 120-121 og Justisdepartementets rundskriv G-106/89 s. 42.

Det at du har informert kreditor om dine gjeldsproblemer allerede før det ble inkassosak, at din manglende betjeningsevne er dokumentert, samt at du har forsøkt å unngå ytterligere omkostninger ved å tilby deg å undertegne på et gjeldsbrev er forhold som taler til din fordel.

I et slikt tilfelle anbefaler vi at du krysser av for svaralternativet ”Jeg godtar ikke klagerens påstand.” Bruk begrunnelsen i avsnittet ovenfor, nekt å betale omkostningene og følg opp saken slik dette er beskrevet i svaret til spørsmål 1.

7. Jeg har kranglet med kreditor om kravet, uten at vi er blitt enige. Likevel sender kreditor kravet til inkasso, og inkassobyrået tar senere ut forliksklage hvor de krever at jeg skal dekke inkassogebyr og alle omkostninger. Er det lov å sende et omtvistet krav til inkasso? Kan jeg gjøre noe med dette?

Tvistesaker skal ikke sendes til inkasso. Likevel skjer dette i stor utstrekning. Den måten som inkassobyrået går fram på her kan bare forsvares hvis innsigelsene dine er åpenbart grunnløse.

Ved tvister som ikke er åpenbart grunnløse plikter kreditor å ta ut forliksklage, slik at tvisten kan bli rettslig prøvet, i stedet for å sende inkassokrav. Kreditor kan imidlertid velge å la inkassobyrået sende forliksklagen på sine vegne, men i et slikt tilfelle skal det ikke kreves inkassosalær i forliksklagen. Begrunnelsen for dette er bestemmelsene i inkassolovens pgf. 17 hvor det heter at kostnadene ikke kan kreves erstattet ”dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk.”

Selv om forliksrådet i sin dom legger til grunn at du ikke har rett i dine protester mot kravet, kan de likevel komme til at inkassosalær ikke skal ilegges fordi det var rimelig å få vurdert innsigelsene først. I et tilfelle som dette anbefaler vi derfor at du krysser av for svaralternativet ”Jeg godtar ikke klagerens påstand.” Bruk begrunnelsen i avsnittet ovenfor, og følg opp saken slik dette er beskrevet i svaret til spørsmål 1.

8. Jeg har overhodet ikke mulighet til å betale, og møtte derfor i forliksrådet for å forhandle om et forlik. Kravet er riktig, men vi ble ikke enige om noe fordi kreditor avviste alle forslag. Nå har forliksrådet dømt meg til å betale alt sammen innen 14 dager. Kan jeg gjøre noe med det?
Ja, du kan anke forliksrådets dom til tingretten. Ankefristen er en måned etter at dommen ble forkynt. Men så lenge det ikke foreligger noen egentlig tvist om kravet, har du lite eller ingenting å tjene på en anke. Det at du ikke har penger å betale med har ingenting med om kravet er rettmessig eller ikke å gjøre, og det er bare dette siste forliksrådet tar hensyn til i sin dom, i tillegg til omkostningsspørsmålet. Det samme vil formodentlig tingretten gjøre.

I et slikt tilfelle er det mye som taler for at du bare bør ta dommen til etterretning, og i stedet gjøre nye forsøk på å få til en betalingsavtale med kreditor.

9. En kreditor har sendt inn en forliksklage på meg til forliksrådet i en kommune langt unna der jeg bor. Hvis jeg skal møte får jeg store reisekostnader. Er dette lov?
Ja, det kan det være. Hovedregelen er at en forliksklage skal behandles i den kommunen hvor innklagede (skyldner) er bosatt. I en del tilfeller foreligger det imidlertid såkalt avtalt verneting. Da står det i avtalevilkårene for eksempel at ”avtalt verneting er Oslo.” I et slikt tilfelle skal saken behandles i den kommunen som er avtalt, og du har ingen mulighet til å motsette deg dette. Men du behøver ikke å møte selv. Når saken skal behandles i et forliksråd utenfor den kommunen du bor i kan du la noen andre møte som møtefullmektig for deg.


10. Jeg er sykemeldt, og kan derfor ikke møte i forliksrådets møte. Hva gjør jeg?

Det at du er sykemeldt fritar deg ikke fra plikten til å møte i forliksrådet. Kravet er at du må ha en sykdom som gjør at det er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt for deg å møte. I tillegg må sykdommen dokumenteres med en legeerklæring hvor legen gir opplysninger om, og vurderer, sykdomstilstanden din, og går god for at du er så syk at du ikke kan møte. Eksempel: En bussjåfør med brukket bein, som humper rundt på krykker kan ikke gjøre jobben sin, og vil derfor bli sykemeldt. Men han har ingen problemer med å møte i forliksrådet.Hvis legeerklæring ikke leveres, eller er uspesifisert, risikerer du at forliksrådet legger til grunn at du ikke har gyldig forfall. Da vil du pådra deg en uteblivelsesdom.

11. Jeg er innkalt til et møte i forliksrådet. Kan jeg sende en annen i stedet?
Når du innkalles til et møte i forliksrådet i bostedskommunen er det som hovedregel personlig møteplikt. Når saken gjelder et formueskrav (pengekrav) har du likevel lov til å sende ektefelle, barn eller svigerbarn som møtefullmektig. Du trenger i et slikt tilfelle ikke å ha gyldig forfall. Merk altså at et barn kan møte for sine foreldre, men ikke motsatt.

Også selskaper har personlig møteplikt. I den kommunen de har forretningsadresse kan et selskap kun møte ved et medlem av styret, samt – når saken gjelder et formueskrav – ved en som er fast ansatt i hans tjeneste. Utenfor bostedskommunen kan du sende hvem du vil som møtefullmektig. Det gjelder både for privatpersoner og selskaper.

Møtefullmektiger må alltid ha skriftlig fullmakt. Det eneste unntaket er advokater.