Utleggstrekk

1. Hvem har rett til å ta utlegg i lønnen?
2. Er namsmennene pålagt å samarbeide?
3. Hvor stor del av inntektene har jeg lov til å beholde selv?
4. Når bør jeg klage?
5. Hvordan går jeg fram hvis jeg får flere utleggstrekk samtidig?
6. Må ektefeller og samboere betale hverandres gjeld?
7. Hva slags dokumentasjon er nødvendig når jeg klager?
8. Hva gjør jeg hvis jeg mottar utleggstrekk i gjeldsordningsperioden?
9. Har jeg lovfestet rett til å kreve tilbake det som er trukket for mye?

1. Hvem har rett til å ta utlegg i lønnen?

Trekk i lønn blir iverksatt når noen ikke betaler det de skal. Etter dekningsloven § 2-8 skal trekket prioriteres slik:

• Barnebidrag gis høyeste prioritet
• Deretter erstatning for straffbare handlinger
• Bøter
• Skatt
• Andre krav

I Norge finnes det fire ulike instanser som kan trekke privatpersoner i lønn/trygd etc:

NAV Innkreving kan trekke deg for løpende barnebidrag og evt. bidragsgjeld.

Statens Innkrevingssentral kan trekke deg for bøter og erstatning for straffbare handlinger. De krever også inn gjeld på vegne av Statens Lånekasse og NRK.

Kemneren (i byer) eller kommunekassereren (i landkommuner) er skatteoppkrevere, og kan trekke deg for skyldig skatt.

Den siste instansen som har anledning til å utstede trekk i lønn m.v. er Namsmannen, som tar hånd om øvrige krav. I byene er Namsmannen organisert i et eget kontor. I landkommuner er det lensmannen som er Namsmann. NAV Innkreving, Statens Innkrevingssentral og kemner eller kommunekasserer kalles særnamsmenn.

2. Er namsmennene pålagt å samarbeide?

Ja, de fire instansene er pålagt å samarbeide. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 er krystallklar når det gjelder dette: «Får trekket bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og som er besluttet av en annen namsmyndighet, skal denne namsmyndighet underrettes.»

I praksis samarbeider imidlertid namsmennene dårlig, eller ikke i det hele tatt. I en del tilfeller kommer nemlig disse fire med sine trekk, uten at de har samordnet regnestykket for hva skyldneren trenger til livsopphold. Da kan resultatet ofte bli at skyldner ikke har penger igjen til mat. Dette er spesielt uheldig når det rammer mennesker i livskrise eller andre som ikke selv er i stand til å påklage trekk som er i strid med dekningslovens krav.

For å unngå uriktige utleggstrekk er det viktig at du besvarer henvendelser fra namsmannen om hva du tjener, hvilken husleie du har osv. Både TI, SI og namsmannen sender normalt slike henvendelser. Det gjør imidlertid ikke skatteoppkreverne, dvs. kemner og kommunekasserere. De skriver ut pålegget først, uten å ta hensyn til om du har penger igjen til å leve av.

3. Hvor stor del av inntektene har jeg lov til å beholde selv?

Du har rett til å beholde en så stor del av inntektene at det er nok til økonomisk underhold av deg selv og din husstand. Dette kalles for dekningsfrie midler. Denne retten er slått fast i dekningslovens § 2-7 første ledd.

Som dekningsfrie midler regnes vanligvis:

• Husleie
• Strøm
• Avdrag og renter på boliglån
• Betalt barnebidrag
• Utgifter til barnepass (barnehage, barnepark, skolefritidsordning o.l.).

Hvis du bor i egen eiet bolig, og ikke betaler husleie, får du vanligvis beholde et beløp som kan dekke øvrige boutgifter i stedet, som renter på boliglån, kommunale avgifter, boligforsikring og løpende vedlikehold fastsatt etter skjønn, altså en slags beregnet «husleie». Flere namsmenn godtar også at skyldner får beholde en sum til reiser mellom hjem og arbeidssted, vanligvis på rimeligste måte.

I tillegg til disse spesielle utgiftene får du beholde et beløp til livsopphold (mat, klær osv.), men disse satsene varierer med hvilken namsmann som har utstedt trekkpålegget. De fleste vanlige namsmenn (lensmenn) bruker samme satser til livsopphold som ved en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, men ikke alle. Noen bruker fjorårets satser, eller har sine egne f.eks. i Oslo. I tillegg kommer livsopphold for barn. NAV Innkreving (NAVI) og Statens Innkrevingssentral (SI) har egne satser for livsopphold på omtrent samme nivå som gjeldsordningssatsene.

Det største problemet i dag er skatteoppkreverne, som i mange tilfeller bare lar skyldner beholde et beløp til livsopphold som tilsvarer kommunens satser for økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelpssatsene er lave, og ikke beregnet til å leve av over lengre tid. Derfor vil utleggstrekk fra kommunekasserer eller kemner ofte føre til at du får svært stram økonomi i trekkperioden. Dette kan oppleves både hårdhendt og urimelig, men det er vanskelig å komme noen vei selv om du klager på livsoppholdssatsen. Skatteoppkrevernes praksis på dette området er hjemlet i lov, og et stykke på vei er praksisen stadfestet helt opp til Høyesterett.

Rettsstllingen på dette området er imidlertid i ferd med å endre seg, særlig for litt lengre trekkperioder, les f.eks. denne kjennelsen fra Hålogaland lagmannsrett.

4. Når bør jeg klage?

Hvis du, etter at trekket er gjennomført, ikke har nok penger igjen til å dekke husleie, boliglån, barnehage, bidrag og nødvendige utgifter til livsopphold, må du klage. Benytt gjerne GOAs klageskjema. Dette skjemaet er laget i regnearkprogrammet Excel, og inneholder en budsjettmodell som automatisk beregner livsoppholdet. Klagen sendes til den namsmannen som har utstedt utleggstrekket. Hvis du etter å ha fylt ut skjemaet riktig får et beløp nederst på siste side (post 7.3) som er lavere enn satsen for livsopphold for aktuell namsmann, er det grunnlag for å klage. Vi fraråder at du klager hvis beregnet beløp i post 7.3 er høyere enn satsen for livsopphold for aktuell namsmann. Da risikerer du nemlig at du får et nytt og høyere trekk, ettersom namsmannen da vil se at han har lovhjemmel for å trekke deg enda mer. Husk at hele husstandens inntekter skal med. Ikke trekk fra andre utgifter enn det som er oppgitt i pkt. 3 ovenfor.

5. Hvordan går jeg fram hvis jeg får flere utleggstrekk samtidig?

Hvis du mottar flere utleggstrekk fra ulike namsmenn samtidig, og disse i sum legger beslag på dekningsfrie midler, bør du sette deg inn i prioriteringsreglene i pkt. 1. Hvis du forstår disse, kan du ved hjelp av klageskjemaet selv regne ut hvilke av kreditorene som skal ha full dekning, og hvilke som skal reduseres eller frafalles. Krav som har så høy prioritet at de skal ha full dekning er det ikke nødvendig å påklage. Begrens klagen til utlegg fra kreditorer som ikke skal ha full dekning.

Hvis du er usikker på hvordan prioriteringsreglene skal benyttes, bør du klage på alle utlegg. Da vil de namsmennene som er involvert selv ta stilling til hvilke trekk som har prioritet, og hvilke som skal reduseres eller frafalles.

6. Må ektefeller og samboere betale hverandres gjeld?

Egentlig ikke. Men når namsmannen beregner om du har rett til å få stoppet eller redusert utleggstrekket, legges hele husstandens inntekter og utgifter til grunn. Dette også når den består av personer som ikke har lovfestet plikt til å underholde hverandre økonomisk, slik ektefeller har. Også inntekter som tilhører samboer og barn i husstanden regnes altså med.

Tilsvarende gjelder for utgiftene. Du har rett til å beholde så mye av inntektene at du kan underholde både deg selv, egne barn, samboer og samboers barn i egen husstand. For å unngå å belaste samboers økonomi ved store og langvarige utleggstrekk må samboere i ytterste konsekvens flytte fra hverandre og bo på forskjellige adresser.

7. Hva slags dokumentasjon er nødvendig når jeg klager?

Alle utgifter og inntekter må dokumenteres. Inntekter dokumenteres med kopi av siste lønnsslipp eller avregning fra trygdekontor. Utgifter som barnehage, avdrag/renter på boliglån osv. dokumenteres med kopi av kvitteringer. For husleie, legg ved kopi av leiekontrakt og/eller betalingsblanketter. Hvis det foreligger flere utleggstrekk, bør disse dokumenteres med kopi av trekkpålegget. Hvis mulig, oppgi også restgjeld ved klagetidspunktet.

8. Hva gjør jeg hvis jeg mottar utleggstrekk i gjeldsordningsperioden?

Hvis du mottar utleggstrekk mens du har gjeldsordning etter gjeldsordningsloven vil du ikke være i stand til å oppfylle gjeldsordningsavtalen. I slike tilfeller må du søke om endring av gjeldsordningen så raskt som mulig. Ikke vent til ordningen blir misligholdt, for da kan kreditorene ha rett til å kreve ordningen opphevet.

9. Har jeg lovfestet rett til å kreve tilbake det som er trukket for mye?

Nei, som hovedregel ikke. Men i en hvis grad har namsmannen og særnamsmennene hjemmel for å trekke tilbake et uriktig utleggstrekk dersom det skjer før arbeidsgiver har utført trekket eller sendt trekkbeløpet videre til kreditor. I slike tilfeller kan de instruere den trekkpliktige om å reversere trekket, og utbetale beløpet til skyldner. Derfor er det viktig at du klager straks du har mottatt kopi av trekkpålegget eller lønnsoppgaven fra arbeidsgiver, før arbeidsgiver gjennomfører trekket eller sender beløpet videre. I et slikt tilfelle har du mulighet til å få i hvert fall det siste trekkbeløpet helt eller delvis tilbakebetalt.

Hvis den trekkpliktige (arbeidsgiver, trygdekontor e.l.) allerede har utbetalt trekkbeløpet til kreditor, og trekket er utført i tråd med trekkpålegget, må eventuelt krav om tilbakebetaling rettes direkte mot kreditor. I noen tilfeller vil dette bli innrømmet. Skatteoppkrever har, hvis skyldner krever det, plikt til å tilbakebetale trekkbeløpet når arbeidsgiver ved en feil har beregnet påleggstrekket for høyt eller har trukket i en godtgjørelse eller ytelse som ikke omfattes av trekkpålegget.